Vet lite om egen pensjon

Det går fram av en undersøkelse som Respons Analyse har gjennomført for DnB NOR.

Undersøkelsen viser også at bare tre av ti ansatte mener de har god kjennskap til de kollektive pensjons- og forsikringsordningene i den virksomheten der de arbeider.  Og bare to av ti mener at virksomheten informerer om pensjonsordningen internt på en god måte.

Større kunnskap

På tross av at det fortsatt er store kunnskapshull om pensjon blant folk flest, viser pensjonsbarometeret at det er flere som har satt seg inn i endringene i folketrygden etter at ordingen trådte i kraft 1. januar i år.

Undersøkelsen viser også at pensjons- og forsikringsordningene er blitt viktigere faktorer for arbeidstakerne når de vurderer tilbud om ny jobb hos en annen arbeidsgiver:

- 77 prosent mener pensjonsordningene er ganske eller svært viktige (34 prosent ganske viktig, 43 prosent svært viktig).

- 70 prosent mener forsikringsordningene er ganske eller svært viktige (34 prosent ganske viktig, 36prosent svært viktig).

Dårligere pensjon

NHO Service innrømmer overfor Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) at det er dårligere pensjon for en del kommunalt ansatte som opplever at jobben deres konkurranseutsettes.

Ifølge Fagforbundet risikerer enkelte å tape over en million kroner hvis deres kommunale arbeidsplasser konkurranseutsettes. Det skjer ved tap av pensjonsrettigheter ved overgang fra kommunal tjenestepensjon til private innskuddsordninger.

- Vår erfaring er at det i det private er noe dårligere pensjon, men høyere lønn. Det er ut fra en filosofi om at det er bedre å ha mer penger nå, enn et løfte om penger i framtiden, sier administrerende direktør Petter Furulund i NHO Service.

- Arbeidsgivere i kommunesektoren setter av 15 prosent av lønnskostnadene til pensjon, mens minimumsordningene som vi kjenner fra Adecco, Norlandia og andre private går fra to til fem prosent, som er maks. Det er opplagt hvilken sparegris som er størst, sier Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag. Han mener at hovedbesparelsen ved konkurranseutsetting hentes fra pensjonene til de ansatte.

- Det er fullstendig feil at pensjon er hovedbesparelsen ved konkurranseutsetting. 13-15 prosent av besparelsen kan relateres til pensjon. Den største faktoren er smartere bruk av arbeidstiden, noe som utgjør 58-60 prosent av besparelsen, hevder imidlertid Petter Furulund.

PENSJONSFAKTA:

Ytelsespensjon er den tradisjonelle formen for tjenestepensjon og betyr at de ansatte sikres en avtalt alderspensjon, regnet i prosent av lønnen. Vanlige pensjonsnivåer er 60, 65 eller 70 prosent av lønn.

Eksempel: Ved fylte 67 år er Ola sikret en pensjon på 70 prosent av lønnen, når folketrygden medregnes, men det forutsettes at han har vært ansatt i bedriften i minst 30 år (egentlig medlem av ordningen). Hvis lønnen er 400 000 kroner er Ola sikret en samlet pensjon på 280 000 kroner (70 prosent).

Kort sagt: I en ytelsesbasert tjenestepensjon vet de ansatte hva de får i pensjon, men bedriften vet ikke hva som må innbetales hvert år.

Innskuddspensjon har de siste ti årene blitt mer og mer utbredt på bekostning av ytelsespensjon. Innskuddsbasert tjenestepensjon betyr at i stedet for å sikre en bestemt utbetaling (pensjon) er det innbetaling til ordningen som er bestemt.

Eksempel: Bedriften innbetaler 5 prosent av Karis lønn til pensjonsordningen hvert år (bare lønn mellom 1G og 12G kan medregnes). Dermed er det ingen som vet hva Karis pensjon blir. Det avhenger blant annet av avkastningen og når Kari vil ta ut pensjonen.

Kort sagt: I en innskuddsbasert ordning vet bedriften hva som skal innbetales hvert år, men de ansatte vet ikke hva de får i pensjon.

Lov om OTP ( obligatorisk tjenestepensjon) kom i 2006. Den innebærer at bedrifter med ansatte må ha en innskuddspensjon med innbetaling på minst to prosent av ansattes lønn - eller en bedre pensjonsordning.

Offentlig tjenestepensjon omfattes ikke av reglene ovenfor. Etter 30 års opptjening vil du ha rett til minst 66 prosent av sluttlønnen ved oppnådd pensjonsalder. Retten omfatter også andre ytelser enn alderspensjon, blant annet uførepensjon og AFP.

(Kilde: Pensjonsspesialisten)