Fra et privat synspunkt

Kristin Skogen Lund snakker som en foss i iPhonen sin. Hun sitter i en taxi. Bak henne er Telenor, foran er Gardermoen. Norges mektigste kvinne – ifølge bladet Kapital – er på vei til Stockholm.

Nå prøver hun å huske hva det var hun sa til sykepleierne som gjorde dem så vennlig stemt for et år siden på Unios årskonferanse.

Hun tenker høyt:

– Jeg tror at i 90 prosent av tilfellene har arbeidstakerne og -giverne felles interesser, som trygge arbeidsplasser. Hundre prosent er det ikke, det er jo lønnsforhandlingene. Men man overspiller motsetningene. Vi burde spille mer på lag. Jeg sa kanskje noe à la det?

38. mektigste i verden
Lund, som også er kåret til verdens 38. mektigste forretningskvinne, fortsetter:

– Der det er sunne forhold, har ledere og tillitsvalgte gode relasjoner. Jeg er en stor tilhenger av samspill. Det gir bedre resultater enn konfliktlinje.

Det er halvannet år siden hun plutselig ble konstituert president i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) da forgjengeren trakk seg på grunn av "forhold ved hans forretningsdrift". Ordentlig valgt ble hun to måneder senere, som første kvinne. Til daglig jobber hun i Telenor som konserndirektør, på nivå rett under toppsjef Baksaas, med ansvar for Norden og digitale tjenester.

Nå sitter hun altså i baksetet og blir telefonintervjuet av Sykepleien.

– Sunne forhold – hva er det?

– Det forutsetter tillit, respekt og enkle spilleregler, som åpenhet. Hvis man får vite noe i fortrolighet, må man ikke bruke det til å dolke motparten i ryggen siden.

– Er man enig om spillereglene, blir det alltid bedre løsninger, prediker Lund i fart.

– Jeg tenker plutselig på Oslo universitetssykehus?

– Der tror jeg det absolutt ikke er sånn. Dessverre.

Lund ser straks for seg konflikter om håndkirurgi som har skapt vondt blod på en hel avdeling. Det har hun lest i Aftenposten, der hun før var administrerende direktør.

– Utslagene ble ille. Det er fryktelig synd.

Mild, men bestemt. Ingen spisse albuer og hundre prosent troverdig, er blant skussmålene hun fikk fra Kapital.

Motkrefter
– Noen åpenbare feil som er gjort på OUS?

Lund viser til den skjøre toledermodellen, som kan finnes på sykehus, universitetet og i en avis.

– En leder kan stå mot en blokk av fagkompetanse – henholdsvis medisin, akademia, redaksjon. Det kan fungere fint hvis man spiller sammen. Men motkreftene kan også bli sterke og destruktive. Ekstra utfordrende kan det være å lede om man ikke selv har fagbakgrunn.

Mens det går unna på motorveien gir hun et mildt spark til fagmiljøene som ikke ser kompleksiteten:

– Faglige særinteresser kan skygge for nyansene. Ofte fins det ikke enkle løsninger.

Respekt for Hatlen
Som en søsterlig lederkollega har hun fulgt med hva Siri Hatlen har drevet med på toppen av landets største helseforetak. Siviløkonomen holdt det gående inntil hun ikke lenger kunne stå for flere kutt. Da hun trakk seg fra uriasposten, fikk hun både respekt og beklagelse fra de ansatte.

Lund ser systemsvikt og mangel på overordnet planlegging hos sykehusgiganten. Hun fornemmer slitasje blant de ansatte og undres over at it-systemene ikke snakker sammen.

– Det er lett å si fra utsiden, men det ser ut som det ikke er lagt infrastruktur. Som om det er planlagt en by uten å tenke på at det skal være veier der.

– Klør du i fingrene etter å ta over?

– På en måte, fordi jobben er så viktig. På den annen side har jeg veldig respekt for Hatlen. Dette er en av landets vanskeligste lederjobber.

Tøff fødsel
For tolv år siden holdt Lund på å stryke med, og fikk oppleve helsevesenet fra innsiden. Hun skulle føde tvillinger og det var midt i utdrivningsfasen. Tvilling nummer én stoppet opp. Det var for sent å ta keisersnitt. Det gikk bra, barna kom ut til slutt.

– Jeg er utrolig fornøyd.

Hun følte seg aldri som bare et nummer i rekken.

– Jeg ble behandlet verdig. Alt skjedde på tid. Jeg fikk beskjed når ting skulle skje, og så ble det sånn. Jeg fikk forklart alt.

Hun ble sengeliggende i en uke. Musklene skrumpet inn og babyene var premature.

– Jeg var ute av stand til å forholde meg til dem.

Men hun rullet i rullestol inn til intensiven. Sykepleieren ved babyene sa: "Er det greit at jeg mater dem nå?"

– Jeg følte hun bygget autonomi. Hun sa: "Du kan bli her på sykehuset så lenge du vil. Du trenger ikke besøke dem." Jeg sa ikke noe, jeg, men sykepleierne forsto at jeg ikke kunne ta ansvar. De presset meg ikke i det hele tatt. Da skjønte jeg hvor flinke de er.

Det gikk heller ikke lang tid før hun fikk krefter til å ta seg av de små. Takket være god oppfølging slapp hun angst for å føde på nytt. Siden er det blitt en tvillingfødsel til og en ryggoperasjon.

– Det har gått som smurt hver gang.

Tvillingparene er nå ni og tolv år. Lund er beundret fordi hun klarer å kombinere topplederjobb med familieliv.

– Alle har en hverdag, sier hun.

I intervjuer har hun fortalt om supermannen hun har hjemme, om greie besteforeldre, au pairen og kule venner.

Adecco
Fleksibel er et kjæet adjektiv når arbeidsgiverne snakker om arbeidstid. Lund er ikke noe unntak:

– Jeg er tilhenger av frivillig fleksibilitet. Folk lever ulike liv. Har man ansvar for barn annenhver uke, kan man jobbe mye en uke og ha mer fri den neste. Noen vil jobbe mest mulig i helgene.

– Adecco lot folk jobbe så mye de ville. Det gikk ikke så bra?

– Ingen beklager det med Adecco mer enn meg. Men også offentlig sektor har brutt loven. Jeg forstår at med veldig fleksible løsninger kan noen arbeidstakere føle seg presset til ordninger som ikke er bra for helsen.

Lund skulle ønske at det var Arbeidstilsynet som skulle godkjenne når det er greit å avvike fra arbeidstidsreglene. Da kunne det skje objektivt og uten egeninteresser, tror hun. I dag er det fagforeningene sentralt som sier ja eller nei til slike unntak.

– Er det dumt at sykepleien er så kvinnedominert?

– Dumt og dumt. Stort sett er det en fordel med større kjønnsbalanse. Mangfold fører til ideer.

Mer privat drift i helsevesenet, ville ført til bedre lønn for sykepleierne, mener hun.

– Fravær av konkurranse hemmer lønnsutviklingen. Ulik lønn oppleves kanskje som en trussel for kollektivet. Men hvis jeg var leder av Sykepleierforbundet, ville jeg brukt den muligheten.

Innovasjon betyr å lage noe nytt. Lund mener sykepleierne er de nærmeste til å se hva som kan forbedres i helsevesenet.

– Jeg skulle ønske flere av dem ble entreprenører og etablerte egne virksomheter.

Da hun besøkte Bodø, fikk hun høre om dips, et eksempel på nytenkning av dem som er tettest på.

– Det var ikke sykepleiere som oppfant det, men systemet er etablert på sykehuset i Nordland fordi noen hadde sett hvor tungrodd det var før. Mer innovasjon springer forresten ut fra svenske sykepleiere enn norske.

– Oj. Hvor har du det fra?

– Jeg har lest det.

Beviset kommer noen dager senere i en e-post: Et søylediagram om "företagsomma kvinnor" sakset fra en svensk rapport.

– Ikke bare snakk!
I aviskronikken "Mormor på monitor" argumenterer hun for hvordan velferdsteknologi kan frigi varme hender.

– Hva kan komme ut av innovasjon?

– Et produkt, en prosess, nye måter å gjøre ting på. Man må klare å implementere noe som lønner seg. Det hjelper lite å ha gode ideer og ikke gjøre noe med det.

– Et tips til sykepleierne?

– Ser de noe som kan forbedres, så ikke bare snakk om det. Sørg for handling.

Nå har hun flyplassen i sikte.

– Du har det travelt?

– Akkurat det blir jeg veldig lei av. Man blir lei av seg selv, på et vis. Lei av å styre rundt.

Det er under et døgn siden hun var på Gardermoen sist. I går kveld landet hun etter en dagstur til Trondheim.

– Sånn holder jeg på.

Drosjen er framme. Hælene klakker mot asfalten.

– Hvor høye er de?

– Ikke så høye. 4 centimeter, kanskje. Ingen stiletthæler, nei. Jeg er jo ryggoperert, jeg må passe på.

– Bærer du tungt?

– Jo mer jeg reiser, jo lettere blir bagasjen.

Hos Telenor
En drøy uke senere har Lund en time ledig. I Telenor-bygget på Fornebu blinker solen i glass og blanke flater. Der kommer sekretæren for å ta imot. I farten tar hun med klær pakket i plast fra resepsjonen.

– Rensetøy til Kristin, sier hun om den svarte festkjolen med hvit jakke.

Her kan de fleste behov dekkes. Vi har allerede passert frisørsalongen.

– Der borte er det treningssenter og det er mat på huset, forsikrer sekretæren på vei opp i de luftige etasjene.

Direktør Lund sitter innerst i hjørnet med ryggen til sjøutsikten konsentrert over sin bærbare pc. På pulten er et halvspist måltid sushi og en halvtom soloflaske. Vis-à-vis er sekretærens pult. Ved siden av sitter kommunikasjonssjefen med sin bærbare. I det svære rommet har over tjue personer arbeidsplassen sin.

– Veldig greit, sier Lund om det åpne landskapet.

– Jeg er så mye på møter. Fint å ha nærkontakt når jeg først er her.

På et ledig rom forteller hun at NHO vurderer å gå inn for minstelønn.

– Du vet, det er så lett å ty til begrepet sosial dumping.

Hun slår fast at det ikke er forbudt å betale under tarifflønn.

– Det skal betales anstendig, heter det, når det ikke er tariffavtaler. Men hvordan definerer du det? Arbeidsløse i EØS velger fritt hvor de vil jobbe.

– Minstelønn kan fort bli til makslønn?

– Det tror jeg ikke vil skje. Hvis fagforeningene virkelig vil gjøre noe med det de mener er et stort problem, må de ikke rope korsfest så ofte som de gjør.

– Syns du NHO håndterte Adecco-saken bra?

– Vi tok avstand fra det. Men med en gang det skjer avvik i privat sektor, ropes det høyt. De titusener av lovbruddene i offentlig sektor snakker man ikke like mye om. Det slås politisk mynt på Adecco-saken, mens det egentlig er et bransjeproblem.

– Fint å være sjef
Prioriterer NHO de riktige sakene? Det er presidentens oppgave å passe på. Medlemmene er 20 000 bedrifter, med alle sine motstridende interesser. Lund bygger bro.

– Er sykepleiere for redde for å lede?

– Jeg vet ikke. Men jeg kan godt slå et slag for lederskap. Da kan man være den sjefen man ønsker seg. Det er ikke bare byrder og ansvar. Det et også frihet. Å få andre til å lykkes – det er det som er gøy.

– Er du blitt den sjefen du ønsket deg?

– Jeg prøver. Men er kanskje litt for travel.

Lund henter telefonen og rensetøyet og kaster et rosa skjerf over den rosa blusen. Hun taster melding til Telenor-sjefen mens hun krysser plassen mellom glasshusene på vei til neste møte. Folk haster forbi i det skarpe lyset. Det er som en liksomverden, utenfor det egentlige livet.

– Her er så annerledes?

– Syns du? Det er bare en arbeidsplass.