– Hver tredje helg er mer enn nok

– I to år jobbet vi 100 prosent turnus med ulike helger slik at vi bare fikk en helg sammen i måneden. Da skulle både venner, familie og barn passe inn. Det var ikke lett. Vips, så var den helga over. En måned til neste, sier Geir Hersel.

– Når vi så endelig hadde denne frihelgen sammen skulle vi riktig kose oss. Det kunne bli litt påtvungen hygge. Cheer-up, liksom, sier Majbritt Legind Hersel.

Hvis en av dem skulle noe sammen med en venn, var det en måned til neste gang den andre fikk en sjanse. Et vennepar av dem som også er sykepleiere kunne de se maks hver 12. helg.

En annen verden

Geir traff danske Majbritt da de begge studerte til sykepleier i Vejle. Etterpå ble hun med ham til Arendal hvor han fikk seg jobb på sykehusets dialyseavdeling, mens hun begynte i hjemmesykepleien.

I dag jobber de begge 100 prosent todelt turnus med vakter tredje hver helg på sykehusets psykiatriske avdeling, men ved ulike poster. Samtidig er de foreldre til Josefine på 6 og Ida på 4 år. Det går bedre enn før fordi de nå har ordnet seg slik at de jobber samme helg og dermed får to helger sammen i måneden.

– Det er helt krem, mener Geir.

– Det er en helt annen verden. Det er nesten som vi har ferie fordi en av oss får fri tre dager den helga, sier Majbritt.

Kultursjokk

Hun fikk nesten kultursjokk da hun kom til Norge og så hvor vanlig det er at kvinner jobber deltid når de får barn.

– Det er selvfølgelig fint og vel og bra å være med barna, men for meg og min selvfølelse er det viktig å bidra med halvparten til husholdet, og ikke en tredel. Dessuten er Geir likeså flink å støvsuge som meg, sier Majbritt.

Både hun og Geir tviholder på den fulle stillingen de har klart å få.

– Vi er privilegerte som både har en forståelsesfull arbeidsgiver som tilrettelegger turnusen for oss, gode kolleger som villig bytter vakter og en type jobb som går bra å mestre i full stilling. I hjemmesykepleien hadde jeg aldri klart å jobbe høyere enn 70 prosent, sier Majbritt.

Godt nettverk

For to år siden gikk paret fra hverandre og barna bodde en uke hos hver. Selv om det ikke var turnusjobbingen som var hovedårsaken til bruddet, mener de begge at den i hvert fall ikke gjorde situasjonen bedre.

– Da vi i høst skulle flytte sammen igjen, snakket vi om hva som skulle til for å få det til å fungere. Da var samme jobbhelg et av kriteriene som dukket opp. Heldigvis klarte arbeidsgiveren vår å fikse det, sier Majbritt.

– Vi har mange sykepleiervenner, men ingen hvor begge jobber fullt. Det sier noe om at dette yrket er krevende. Det er jo et styr, men det går fordi nettverket rundt fungerer. Mine foreldre eller barnas tanter og onkler passer dem et par timer rundt vaktskiftet i jobbhelgene, forteller Geir.

Han synes det har vært et mareritt med alle kveldsvaktene, men sier det har bedret seg. Han har 13 og Majbritt har ti kveldsvakter på seks ukers turnus. Problemet er når kveldsvaktene krasjer.

– Da prøver vi først å bytte. Går ikke det, må vi avspasere eller benytte tante/onkel eller besteforeldre. Men vi forsøker å ikke bruke dem med mindre det er prekært, sier Geir.

– Heller hver fjerde helg

– Hva er de største utfordringene ved at begge jobber full turnus?

– De er der daglig. For meg selv er det at jeg ikke kan være med på noe på ettermiddagene. Slik har jo andre småbarnsforeldre det også, men for oss blir det mer en følelse av å være aleneforeldre, sier Geir.

– Men for likestillingen sin del er det også sunt at begge foreldre opplever å kunne mestre å være alene med barna og ta selvstendige beslutninger. Ikke minst er det viktig å la ungene og pappa få knytte bånd til hverandre uten at mamma er rett rundt hjørnet, supplerer Majbritt.

– Spekter ønsker seg mer fleksible sykepleiere som jobber oftere enn hver tredje helg?

– Hver tredje helg er mer enn nok. Vi bør heller forsøke hver fjerde helg. Jeg har kolleger som gjør det og det fungerer godt, sier Geir.

– Jeg er heller ikke positiv til mer helgejobbing, men samtidig vil jeg ikke legge meg helt på tvers hvis arbeidsgiver krever det. Jeg ville i hvert fall hatt en betydelig økonomisk kompensasjon. Så mye at det ville gitt oss ro til virkelig å nyte det når vi hadde fri, sier Majbritt.

Hun synes også det er et poeng at både arbeidsgiver og -taker er fleksible:

– Jeg ønsker helst ønsketurnus og er også villig til å utvise fleksibilitet den andre veien, men da mot en anstendig økonomisk kompensasjon.