OUS-ansatte avhøres om filippinere

Bakmann i varetekt
Ekteparet som er siktet for menneskehandel ble nylig varetektsfengslet for to nye uker, det vil si fram til tirsdag i påskeuken.

– Forsvarer og siktede har fått tilgang til papirer, og vi har funnet ut av mye. Men vi ønsker å etterforske litt mer før vi sier at faren for bevisforspillelse er over, sier politiinspektør i Oslo Bente Gerner.

– Vi vil avhøre både fornærmede og flere ansatte og skaffe dokumenter. Så sirkler vi oss inn på enkeltpersoner på OUS. Vi må se om det kommer fram et bilde av rekruttering satt i system av sykehuset, eller om enkeltansatte er ansvarlige.

Politiet tar ofte utgangspunkt i bedriften.

– Vi ser om ledelsen har visst, akseptert eller satt ulovligheten i system. Eller om det er enkeltpersoner som har gjort avtaler på egenhånd, til og med i strid med interne retningslinjer.

Fått tips om flere
Politiinspektør Gerner forteller at politiet har fått flere tips om andre filippinske sykepleiere som kan ha blitt utnyttet.

– Det ser ut til at det ikke bare er Ullevål sykehus som har rekruttert sykepleiere på denne måten. Det gjelder andre helseinstitusjoner også.

–  I Oslo eller andre steder?

– Det virker som det gjelder andre steder i landet også. Men Oslo-området er sterkt utsatt.

–  Har dere fått tips fra ansatte på OUS?

– Jeg vet ikke. Det er ofte utenforstående som tipser. Det kan ta tid å spole tilbake til kilden, sier Gerner.

–  Kan rekruttere etisk
Klinikktillitsvalgt Frank Ryghaug viser til at det fins måter å rekruttere på som er etisk forsvarlig.

– Man kan sikre at det ikke går store mellomlegg til bakmenn. Det fins bedrifter som er godkjent for å rekruttere.

Den ene filippinske sykepleieren har nå fått autorisasjon.

– Så fort kunne det altså gjøres, kommenterer Ryghaug.

Alle tre er nå ansatt i full, fast stilling med klausul om at de blir sykepleiere så fort de norske autorisasjonene er i orden.

Tillitsvalgte hjelper
Ryghaug og andre tillitsvalgte hjelper de tre filippinske sykepleierne som er blitt utnyttet på OUS.

De tre operasjonssykepleierne fra Filippinene begynte å jobbe på OUS i november 2010. De var hentet av mellommannen Lars Backer for å jobbe på ortopedisk operasjonsstue på Ullevål.

De tre ble plassert som helsefagarbeidere på tre ulike ortopediske sengeposter spredt i OUS.

– Vi lurte helt fra starten. De skulle være tre måneder på sengepost for å lære norsk, men var tilknyttet Ullevål, sier Janne Gustavsen, som da var plasstillitsvalgt på Rikshospitalet. Nå er hun avdelingsstillitsvalgt.

– Jeg spurte hvordan de bodde. Jeg var også hjemme hos dem og så at de bodde i fint hus i Holmenkollen, forteller sier Karianne L. Grønseth, plasstillitsvalgt på Legevakten.

Men de to opplevde at sykepleierne svarte unnvikende på spørsmål om hvordan de var kommet til Norge.

– Hele tiden kamuflerte de sin situasjon. Av frykt, sier Gustavsen.

Klinikktillitsvalgt Frank Ryghaug var bekymret og spurte lederne om de tre hadde gjeld. Det avkreftet de.

– Jeg fikk vite at de bodde bra og ikke levde i en mørk kjeller, og at de tjente greit. Da slo jeg meg til ro, sier han.

Så kom hele historien
Før jul i 2011 fortalte en av sykepleierne til en kollega at hun hadde et stort lån og at hun ikke hadde fått fast jobb, slik hun var blitt lovet.

Grønseth fikk vite at sykepleieren hadde kontrakt med en tredjeperson og ikke med sykehuset. I januar ble dette tema på et tillitsvalgtmøte i klinikken.

Etterpå gikk Gustavsen rett til "sin" filippinske sykepleier og spurte: "Hvordan har du det? Hvordan kom du til Norge? Har du kontrakt? Lån?"

Da fikk hun hele historien om gjeld på 300 000 kroner og ingen kontrakt. De betalte nesten hele lønnen til Backer, blant annet for høy husleie og mat.

Gustavsen kontaktet straks klinikktillitsvalgt Ryghaug. Han meldte videre til klinikkledelsen.

Lars Backer, som nå er siktet for menneskehandel, sa at sykehuset visste om de økonomiske ordningene. Men seksjonslederen på Ullevål sa han ikke visste om lånet. Da syntes de filippinske det var lettere å snakke, for de hadde vært like redde for arbeidsgiveren som for bakmannen, som skal ha truet med retur til Filippinene hvis de sa noe.

– Til å begynne med snakket de jo dårlig norsk og de visste ikke hvordan det fungerer her, sier Gustavsen.

Langt hjemmefra
De tre kommer fra samme sted på Filippinene og har jobbet på samme sykehus der. To av dem er 26 år, den tredje er 32 år.

28. februar meldte de seg inn i Sykepleierforbundet. Da begynte ballen å rulle. To dager senere fikk de tilbud om fast jobb. 7. mars var de i Dagsrevyen. De får nå hjelp til å nå målet om norsk autorisasjon, én er allerede i mål.

Uten fast jobb ville de ikke fått fornyet oppholdstillatelsen.

– Dette er flinke sykepleiere som gjør en god jobb. De satset alt på å komme til Norge. Bare det er tøft, understreker Grønseth.

– De er gode kolleger. Vi kan bare ikke la være å gjøre noe for dem, sier Gustavsen.

Ryghaug berømmer de to for å ha gjort akkurat det tillitsvalgte skal gjøre:

– De har rapportert oppover og det har fått konsekvenser. Hele saken viser at noe fungerer godt: Kolleger tar vare på hverandre.

– Men burde ikke dere ha oppdaget dette før?

– Siden de var redde og dekket over sin situasjon, fattet vi ikke mistanke, sier Gustavsen.

– Ansvaret for å undersøke om det er noe mistenkelig ligger hos arbeidsgiver. De var ikke medlemmer i NSF. Da var det vanskelig å gjøre noe annet enn å spørre lederne, sier Ryghaug.

– Det er nok flere ledere og tillitsvalgte som nå har dårlig samvittighet, sier Grønseth.

Mange gir opp
Sykepleierne trodde de ikke kunne melde seg inn i NSF fordi de manglet norsk autorisasjon. Men har man søkt om godkjenning, kan man bli medlem.

– Mange sykepleiere som jobber som hjelpepleier, har gitt opp å søke om autorisasjon. Arbeidsgiverne tar ikke nok ansvar her. Jeg har hørt om liknende historier mange steder, sier Ryghaug.

Gustavsen spør seg hva arbeidsgiver ville ha gjort med dem hvis saken ikke hadde blitt kjent:

– Uten kontrakt ville de jo bare vært overlatt til seg selv.

– Dette er ren utnyttelse. Ledelsen burde ha sjekket allerede da de kom til landet, sier Ryghaug.

– Var Dagsrevyen viktig i denne saken?

– Uten fullt trøkk er det en risiko for at en sånn sak ikke blir løftet høyt nok og ikke får tilstrekkelig oppmerksomhet.

– Hvordan har de det nå?

– De er ganske preget. Men de begynner å se at de gjør noe viktig også for andre. De får mye støtte, men er bekymret for etterforskningen og familien hjemme.

Alle tre har fått oppnevnt bistandsadvokat.

– Er det flere i samme situasjon?

– Ikke på OUS som jeg kjenner til. Men flere i landet, ja, sier Ryghaug.

Les også