fbpx Trenger bedre stråleopplæring Hopp til hovedinnhold

Trenger bedre stråleopplæring

Farlige stråler kan unngås. Det vet operasjonssykepleierne på St. Olav.

Se her, sier undervisningssykepleier Mona Figenschow.

Hun trykker raskt på en knapp, og tallet på displayet endrer seg fra 1,3 til 0,9 på under ett sekund. Displayet er koblet til en halvannen meter høy og like bred røntgenbue inne på operasjonsstua – C-buen.

– Nå står den på low dose, forteller Figenschow.

– Det betyr at strålingsdosen er redusert. Her på avdelingen gjør sykepleierne denne innstillingen på rutine, forteller hun.

– Det går litt utover billedkvaliteten, men for de fleste bildene som skal tas, er det absolutt bra nok å bruke så lav stråledose. Dersom det er viktig med skarpere bilder, skrur vi heller opp, sier avdelingsleder Cecilie Volden.

 

Full gjennomgang

Operasjonssykepleiere har daglig ioniserende stråling tett innpå kroppen. Høye stråledoser kan blant annet være kreftfremkallende. Det er bakgrunnen for at Statens strålevern nå foretar full gjennomgang av videreutdanningen for operasjonssykepleiere. Et tilsyn i 2010 avdekket at 90 prosent av de 15 sykehusene og røntgeninstituttene som ble undersøkt, hadde manglende kompetanse i strålevern og strålebruk. Det er særlig bruken av C-buen som gjør operasjonssykepleierne utsatt.

Les også: - Må kunne apparatene

 

Vil være som EU

EU er i ferd med å revidere pasientdirektivet som omhandler strålevern. Det innebærer at alle medlemsland blir pålagt å innføre både læreplaner og kurs i strålevern. I Norge vil Statens strålevern legge seg på samme nivå som EU. Gjennomgangen som nå gjøres, vil gi en pekepinn på hvordan norske operasjonssykepleiere ligger an når det gjelder strålevern.

I løpet av juni vil resultatene foreligge.

 

Spør ikke om lov

C-buene på ortopedisk operasjonsavdeling i Trondheim er i bruk daglig. Ikke hele dagen, og ikke på alle pasienter, men såpass ofte at alle sykepleierne må ha teknikken i fingrene.

Figenschow og Volden har begge jobbet på avdelingen i over ti år, og er trygge på hva de gjør.

– Vi spør ikke legen om å få lov til å skru ned dosen – da kan det fort ende med at de ber om «best mulig» kvalitet på bildene, mens det egentlig ikke er nødvendig for det inngrepet som utføres.

– Vi ønsker heller at de skal be oss skru opp stråledosen dersom den er for lav, sier de.

De understreker at enhver reduksjon i stråledosen er det beste for sykepleierne, legen og pasienten som er i rommet.

Dette er bare ett av flere triks de erfarne operasjonssykepleierne har for å redusere strålingen de står i hver eneste dag.

 

Åpen rygg

Et annet knep er å skru inn blendningen, slik at ikke mer av pasienten enn det som er nødvendig, blir bestrålt.

Sykepleierne bør heller ikke jobbe med ryggen til røntgenapparatet:

– Frakkene vi bruker har åpen rygg. Det betyr at det ikke er noen fysisk beskyttelse på baksiden av kroppen. Det er lett å glemme seg, snu ryggen til og for eksempel rydde på operasjonsbordet. Men vi prøver å huske det: Alltid jobbe med fronten mot, sier Volden.

– Plassering i forhold til strålefeltet er viktig: Ett skritt unna, og strålingen er halvert, sier Figenschow.

Det er også et poeng å forsøke å holde strålekilden under operasjonsbordet. C-buen er bevegelig, og boksen som den ioniserende strålingen kommer ut i fra, kan plasseres nesten hvor som helst omkring pasienten. Det er årsaken til at buen er såpass anvendelig, i tillegg til at den er mobil, og tar relativt lite plass.

Ulempen med å plassere strålekilden over operasjonsbordet er at strålingen går ut i hele rommet. Dersom den står plassert under bordet, slås strålene nedover, og forsvinner.

 

– Slurver med kragen

Under operasjon er det vanligvis en sykepleier som styrer selve buen. I tillegg er det en sykepleier som assisterer legen. Denne sykepleieren og legen som står inntil både pasienten og strålekilden, er mest utsatt.

Operasjonssykepleiere vet om strålerisikoen når de velger utdanning. I løpet av et arbeidsliv er det likevel mye å vinne på de daglige rutinene.

– Mange vet hva som er riktig å gjøre, men det er opp til den enkelte faktisk å gjøre det, sier de.

– Hva er det lettest å slurve med?

– Det er nok bruk av krage, erkjenner de.

– Vi hadde problemer med at sykepleiere ikke ville bruke krager andre hadde brukt før, selv om de var vasket hendte det at det hang igjen for eksempel parfymelukt. Dette løste avdelingen med å kjøpe en personlig krage til hver, sier Figenschow.

Hensikten med krage er å beskytte skjoldbruskkjertelen, som er ekstra følsom for ioniserende stråling.

– Bruker dere dosimeter?

– Nei, ikke til vanlig. Det er vel sikkert fem år siden vi hadde det sist på avdelingen her. Det har blitt brukt ved stikkprøver. Resultatene av testperiodene har vist at vi er under faresonen på disse målingene.

– Dosimetertestene her på avdelingen viser det samme hver gang – legen er mest utsatt, deretter assisterende operasjonssykepleier. Det er det som er utgangspunktet for rutinene våre, og det er ikke noe poeng for oss å gå med dosimeter til daglig. Det er mer aktuelt på for eksempel en røntgenavdeling, sier Figenschow.

 

Så svetten siler

Hun forteller at de har oppfriskningskurs i strålevern for alle sykepleierne på avdelingen annethvert år.

En korrekt antrukket operasjonssykepleier har på seg bomullsdrakt, blyfrakk og blykrage, i tillegg til hette og munnbind. Og – til slutt, steril frakk over.

Det har gått en time inne på operasjonsstua, og det begynner å bli varmt.

– Pasienten skal ikke fryse, så etter en operasjonsøkt på noen timer, er man gjerne gjennomvåt av svette. Når man endelig kan hive av seg blyfrakken, kjennes det ut som man letter fra gulvet, sier Volden.  

Les også: Møtte ikke opp til stråletilsyn

Ett skritt unna, og strålingen er halvert. Mona Figenschow, undervisningssykepleier

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse