Vil knekke skadekurven

Hillerød Hospital, tre mil nord for København i Danmark, har satt seg som mål at skader skal ned med 30 prosent og dødelighet med 15 prosent. Det skal skje innen ett år. Da avsluttes prosjektet "Patientsikkert sykehus"  som Hillerød har hatt gode erfaringer med.

Prosjektet pågår på et sykehus i alle de fem regionene i landet over to og et halvt år. Det har gitt inspirasjon til den norske pasientsikkerhetskampanjen "I trygge hender".

– Arbeid med pasientsikkerhet kan være veien til god og praksisnær ledelse når det er faktaorientert. Når det ledes av målinger, ikke av følelser og fornemmelser, sier viseadministrerende direktør Bente Ourø Rørth ved Hillerød Hospital til en fullsatt sal på lederkonferansen til Norsk sykehus- og helsetjenesteforening (NSH).

Definerte skader   

Det første Hillerød hospital måtte gjøre var å definere "skader". Så kunne de finne ut hvor mange de hadde per dag. Det var cirka 50. Det vil si at de må redusere det med 15 skader per dag, hvis skadene skal reduseres 30 prosent.

Arbeidet omfatter hele sykehuset, alle er med. De kliniske teamene må stikke hodene sine sammen minst en gang per dag. Det handler om å møte, måle og forbedre.

Hillerød bruker GTT (global trigger tool) til å identifisere skjulte skader. GTT er en retrospektiv analyse av pasientjournaler hvor man leiter etter informasjon, såkalte triggere, som kan indikere et mulig avvik fra et normalt behandlingsforløp (Sykepleien skrev om Nordlandssykehusets erfaring med dette verktøyet i nr. 7, 2011).

– Vi finner bare fler og fler skader. Men i Boston hvor de har drevet lenge med GTT, sier de at kurvene vil knekke før eller siden, sier Rørth.

Trykksårpakke

Hillerød har utviklet 12 kliniske pakker som skal brukes for å unngå skadene. De består av teoretisk bakgrunn, mål, enkle intervensjoner og indikatorer som kommer frem ved daglige målinger.

Eksempel på en klinisk pakke kan være trykksårpakke. Den sier at alle nyinnlagte pasienter skal få vurdert sin risiko for trykksår. De med risiko revurderes daglig. Risikogruppen ernæringsscreenes og mobiliseres maksimalt. I pakken finnes mer detaljer om hvordan det gjøres. Målet er ingen trykksår ved sykehuset.

– Vi trodde ikke at vi hadde trykksår på sykehuset, men det viste seg å være på hver eneste avdeling, innrømmer Rørth.

De visste heller ikke at det var så mange som fikk forstoppelse på sykehuset.

– Obstipasjon er faktisk den mest vanlige skaden hos oss. Det er en hyppig årsak til gjeninnleggelse og til andre sykdommer.

Konkretiserte målene

For å nå målet om 15 prosents reduksjon i dødsfall, måtte de først telle hvor mange som døde på Hillerød Hospital i året.

– 1 200 dør på sykehuset hvert år. Det visste jeg ikke, sier Rørth.

15 prosents reduksjon vil si 180 liv per år.

– Det betyr 15 pasienter i måneden. Og NÅ kan vi begynne å snakke. Hvor skal vi få disse fra? Vi har kommet fram til at vi kan redde flest ved å unngå hjertestopp og infeksjoner, sier Rørth.

For å få det til, må det måles. Opp og ned og i mente.

– Vi måler alle pasienter hver dag. Alle de ting som kan gi infeksjoner måles. Spesielt er "early warning score" en viktig måling som fanger opp de kritisk syke, opplyser Rørth.

Ved "early warning score" måler de pasientens puls, blodtrykk, pustefrekvens, og andre parametre med korte intervaller døgnet rundt. Personalet blir veiledet til å handle ut ifra hva de ser.

– På denne måten har vi identifisert de pasientene som er i risiko for å utvikle kritisk sykdom, sier Rørth.

På hver avdeling henger en tavle hvor det føres opp antall dager siden sist de hadde en infeksjon eller annen skade. Pasientsikkerhet har blitt aller høyest på sykehusets dagsorden.

– Det engasjerer både sykepleiere og leger. De spør "Har vi hatt noen infeksjoner her?", forteller Rørth.

– Insentiver?   

Hva har så vært det største hinderet for å få i gang prosjektet.

– At vi har så mye annet som må gjøres ved siden av, slik som for eksempel akkrediteringsarbeidet, kommer det kontant fra Rørth.

Hun har også erfart at et slikt prosjekt lett kan komme i konkurranse med det generelle kvalitetsarbeidet ved sykehuset.

Etter foredraget kommer to leger bort til henne og lurer på h vilke insentiver eller form for berømming de har gitt legene som har vært med på dette arbeidet. 

– Da gynekologisk avdeling hadde 300 dager siden forrige infeksjon avledet fra perifert venekateter, fikk alle på avdelingen kake for å markere og anerkjenne innsats og resultat, svarer den tidligere sykepleieren.

Spørsmålet får Sykepleien til å undre:

– Er det typisk leger eller typisk norsk å kreve insentiver for å bedre pasientsikkerheten?

– Det vet jeg ikke. Insentivet for legene og alle andre på Hillerød Hospital er i alle fall at innsatsene gir bedre resultat for pasientene, svarer Bente Ourø Rørth.

Studietur om pasientsikkerhet

Vil du lære med om dansk pasientsikkerhetsarbeid, er det mulig å bli med NSH på deres todagers studietur til København. 23. april er det Pasientsikkerhetskonferanse som arrangeres av Dansk Selskab for Patientsikkehed. 24. april er en faglig dag med blant annet sykehusbesøk til Næstved Sygehus, som er et av de fem pasientsikre sykehusene i Danmark.

Kartlegger norsk pasientsikkerhetskultur

Fra februar til juni skal samtlige behandlingsenheter ved landets helseforetak kartlegge hvor god kulturen rundt pasientsikkerhet er.

Det er de ansatte selv som skal svare på spørsmål om dette, fordi undersøkelser har vist at de ansatte ofte har bedre kjenneskap til hvordan pasientsikkerheten ivaretas, enn nærmeste leder.

Målet er å forbedre pasientsikkerheten ved å iverksette praktiske forbedringstiltak. Spørreundersøkelsen er et av de mange leddene i den pågående norske pasientsikkerhetskampanjen "I trygge hender".