Laget app for livet

Årets nyskaper og Smartprisvinner Annette Skeie Jakobsen har lovet seg selv ikke å bruke en eneste dag på å gjøre noe hun misliker.

Det er en sen kveld i desember 2010. Annette Skeie Jakobsen ligger våken og ammer sitt fjerde barn. Inn tikker en sms fra mannen hennes. Han er på jobbreise i Tyskland og har nylig fått konstatert diabetes 1. Skeie Jakobsen vet at sms-en inneholder adresse og telefonnummer til hotellet han befinner seg på. Hun må vite hvor han er i tilfelle han skulle få føling midt på natta.

Lys idé

– Ideen kom samtidig som sms-en: Dersom vekkerklokka piper og han ikke slår alarmen av, hadde det vært fint om jeg fikk beskjed. Særlig hvis han er hjemme alene med barna eller på reise. For Jakobsen er det ikke langt fra tanke til handling.

– Den natten lå jeg lenge våken og noterte ned hvordan ideen kunne løses rent teknisk, forteller hun.

I dag er Skeie Jakobsen eier og daglig leder i SmartCare AS, som har utviklet en trygghetsalarmtjeneste for kronisk syke til smarttelefoner. Om kort tid lanserer selskapet sitt første produkt basert på Skeie Jakobsens idé; «Diabetesguard».

I farta

Jakobsen parkerer sin lille sølvgrå Golf i Sørlandet kunnskapspark der SmartCare AS har kontor. I løpet av den korte bilturen har hun fortalt at hun har fire barn, au pair og en mann som jobber i reklamebransjen.

– Vi får leie kontorer her som en del av Innoventus' inkubatorprogram, en stipendordning for gründere, forklarer hun.

– I tillegg disponerer vi kantine, videokonferanse og møterom. Vi har også tilgang til treningsstudio og basseng til redusert pris. Jeg prøver å trene hver morgen, det er min fritid.

Jakobsen mener likevel den viktigste fasiliteten i kunnskapsparken er muligheten til å lære av andre.

– Som gründer er det viktig å lytte til andre. De fleste deler mer enn villig erfaringene sine slik at man kan unngå å gjøre de samme feilene som de har gjort, sier hun.

– Jeg er opptatt av å løfte i flokk.

Erfaren gründer

Skeie Jakobsen er ingen nybegynner. SmartCare er hennes tredje, og sannsynligvis ikke siste, etableringsprosjekt. I 2000 var hun med på å starte Mobilsenteret AS, og som sykepleierstudent tok hun i 2005 initiativet til foreningen Livsglede for eldre (LFE).

– Jeg er kanskje naiv. Men jeg ante ikke at det var så mange ensomme pleietrengende eldre i Norge, sier Jakobsen.

Hun hadde sin første praksisperiode på sykehjem og fikk sjokk.

– Sju av åtte pasienter hadde ikke familie og fikk aldri besøk. Mange hadde ikke vært ute på flere år. Det var grusomt, forteller Jakobsen.

– Jeg spurte de andre studentene hvordan de opplevde det. De fleste syntes det var ille, men mente man måtte akseptere at sånn var det. Det greide ikke jeg. Jeg måtte gjøre noe. Kanskje fordi jeg vokste opp i samme hus som farmoren min. Hun var ekstremt viktig for meg.

Dermed tok Skeie Jakobsen og medstudent Elin Anita Homme initiativ til livsgledeuka for eldre. I to år på rad jobbet de frivillig ved siden av studiene. 4500 eldre deltok det første året og 10 000 det neste, på alt fra konserter til tur med danskebåten. I 2006 fikk livsgledeuka tre og en halv million kroner i sponsormidler.

I dag er LFE en landsdekkende stiftelse med 11 ansatte og 26 lokalkontorer. Stiftelsen samarbeider med 60 videregående skoler, 25 barnehager og ni livsgledesykehjem.

Diabetes på heltid

Skeie Jakobsen sluttet i LFE for ett år siden for å jobbe med utviklingen av diabetesalarm på heltid, men sitter fremdeles i stiftelsens styre og råd.

– Planen var hele tiden å trekke meg ut når stiftelsen ble levedyktig. Jeg hoppet opp og ned på stuegulvet og jublet da jeg hadde bestemt meg for å begynne med SmartCare på heltid, forteller hun.

– Jeg elsker mobilen min og er veldig teknisk interessert.

Skeie Jakobsen trekker tre smarttelefoner opp av veska. Meldingene tikker inn mens hun forklarer at Diabetesguarden legges inn som et program på smarttelefonen og har tre funksjoner: tidsalarm, SOS-alarm og aktivitetsalarm.

– Appen er tilknyttet vår døgnbemannete server. Dersom diabetikeren ikke slår av tidsalarmen, sørger DiabetsGuard for at de pårørende får beskjed via alarmsentralen, sier hun.

– Mennesker med diabetes merker ikke alltid selv at de får føling. Bare i Norge dør 25 mennesker av diabetes hvert år, og de fleste blir funnet døde i senga. Tre av fire er redde for å få føling, og mange opplever at sykdommen gir dem begrenset handlingsrom.

Flere funksjoner

Redselen for føling gjør at mange diabetikere ikke tør å dra på skitur eller jogge alene. Dette er bakgrunnen for aktivitetsalarmfunksjonen.

– For diabetikere er det ekstra viktig å holde seg i form. Hvis mannen min vil jogge en tur, kan han aktivere DiabetsGuards treningsfunksjon. Da får jeg en sms og kan følge ham via GPS på pc eller smarttelefon, forklarer Skeie Jakobsen.

– Alarmen går og jeg blir automatisk oppringt dersom han ikke beveger seg på fem minutter. Da kan jeg lokalisere ham via GPS.

Produktet har blitt grundig testet i tett samarbeid med diabetessykepleiere ved Sørlandet sykehus og Sørlandsparken legesenter. Også på ungdommer med diabetes. Det var disse som uttrykte behovet for en SOS-funksjon.

– Vi la inn en SOS-knapp. Dersom denne utløses, ringes alle pårørende opp på likt. Den første som svarer får beskjed om hvor personen med diabetes befinner seg og hva han eller hun vil at pårørende skal foreta seg.

Mange diabetikere opplever at føling skjer fort og i situasjoner der de er uforberedt. SOS-funksjonen gjør at de kan varsle pårørende umiddelbart dersom de trenger akutt hjelp.

Løvetannbarn

Jakobsen bestemte seg tidlig for at hun ikke vil ha en eneste dag i livet hvor hun gjør noe hun ikke har lyst til.

– Jeg får energi av å jobbe og av nye utfordringer. Og jeg reiser minimalt. Jeg vil ikke bruke tiden på en flyplass når jeg kan være sammen med barna mine. Men jeg er flink til å snakke i telefonen og har jevnlige videokonferanser. Og jeg går alltid fra jobb klokken fire.

Skeie Jakobsen er blitt kalt et løvetannbarn, men tror en tøff oppvekst har gjort henne løsningsorientert. Hun kaster et blikk på klokken, det er snart tid for neste møte.

– Jeg liker å gjøre noe med det man kan gjøre noe med.