– Mettet fett er ikke friskmeldt

Øivind Kristensen opplyser at Nasjonalforeningen følger de norske kostholdsrådene som kom i 2010.

– Disse ble også bekreftet på Island i juni, på den tiende nordiske ernæringskonferansen. Der ble det framhevet at kosthold bør ses på som en helhet, forteller han.

Kristensen har erfaring fra hjerterehabilitering på Aker sykehus og har vært leder av faggruppen for kardiologiske sykepleiere.

Nyanserer mer

Kristensen synes Jan Helge Halleraker gir et skjevt og selektert bilde av litteraturen i sin fagartikkel.

– Han er ikke på linje med det internasjonale kardiologiske miljøet.

Helsedirektoratet er fortsatt skeptisk til mettet fett. Ett av de nye rådene fra 2010 lyder slik: «Meieriprodukter med mye mettet fett, som helmelk, fløte, fet ost og smør, bør begrenses.»

Målet til Nasjonalforeningen for folkehelsen er å bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens. Kristensen påpeker at selv om myndighetenes råd om kosthold er omtrent som før, er de også blitt mer nyansert.

– Det er ikke hvor mye fett man spiser, men hvilket fett, som er avgjørende for helsen. Det samme gjelder for karbohydratene. De enkle, som finnes i sukker, kaker og loff, er ikke bra. De mer komplekse karbohydratene, som kommer fra grove kornprodukter og grønnsaker, anbefales.

Ifølge Kristensen er det dokumentert at hvis man bytter ut mettede fettsyrer med flerumettede fettsyrer, så reduseres risikoen for hjertekarsykdommer.

– Det er også vist at hvis man erstatter mettet fett med loff og søte matvarer, har det ikke noen helsemessig effekt.

Lavkarbo-bølgen øker usunt fett

På 70-tallet var 20 prosent av nordmenns fettinntak mettet fett. Nå er andelen mettet fett sunket til 12 prosent.

– Det har ført til lavere hjerte- og kardødelighet. Å senke mengden mettet fett ytterligere har sannsynligvis liten effekt, spesielt på kvinner, sier Kristensen.

– Så nå er det lavt nok?

– Det var kanskje lavt nok, men lavkarbo-bølgen har ført til at andelen mettet fett har økt igjen.

Kristensen viser til en fersk undersøkelse fra Vesterbotten i Sverige. Svenskene ble fulgt i 25 år, fra 1986 til 2010. På 70-tallet var menn fra denne regionen blant dem med høyest dødelighet av hjerteog karsykdommer i verden.

– Det ble sett på hvordan mat og næringsstoffer påvirket kolesterolnivået. Når fettinntaket økte, særlig mettet fett, gikk kolesterolnivået opp. Gikk fettinntaket ned, gikk også kolesterolet ned.

Kristensen påpeker at enkeltstudier som sier noe annet om sammenhengen mellom fett og kolesterol, ikke er nok til at myndighetene bør endre sine kostråd.

– Så mettet fett er ikke friskmeldt.

Fet ost bedre enn smør

Det ser ut til at fet ost ikke er like helsefarlig som smør, ifølge Kristensen.

– Spiser man mye fet ost, gir ikke det økt kolesterol, slik smør gir. Det er fordi det er forskjell på mettet fett: Det deles inn i lange, mellomlange og korte fettsyrer.

De lange fettsyrene øker kolesterolet mest.

– For eksempel inneholder kokosolje 90 prosent mettet fett. Av det er halvparten lange fettsyrer.

– Og det vil si i praksis?

– At det er lurt å bytte ut smør med smøremyke margariner og olje, bortsett fra kokos- og palmeolje.

Økende overvekt og fedme er også en grunn til å anbefale magrere meieriprodukter, siden de har færre kalorier enn de fete.

– Nå er vel sukker den største skurken i kostholdet?

– Enkle karbohydrater som fins i sukker, kaker og loff, anbefaler vi ikke. Det øker blodsukkeret og fører til vektøkning. Spiser vi mer enn vi forbrenner, enten det er fett, proteiner eller karbohydrater, øker vekten.

– Også lavkarbo-dietter som anbefaler fett dreier seg om å få i seg færre kalorier enn det man forbruker.

Lite transfett i Norge

Det er ikke bare enkelt å være folkeopplyser. For hvor detaljert skal man gå til verks for å forklare hva som er sunt og usunt fett?

– Enkelt sagt skal man være forsiktig med mettet fett som fins i dyr og meieriprodukter, og erstatte det med smøremyke margariner og oljer, eller komplekse karbohydrater.

Det usunne transfettet er forbudt i Danmark.

– Men i Norge er det ikke blitt noe forbud, fordi det er så lite av det.

Kristensen har registrert synkende interesse for lavkarbo i mediene.

– Vi merket det også godt da vi nylig hadde en kampanje der folk kunne sjekke kolesterolnivået sitt. Det var ingen lavkarbotilhengere som gikk ut mot kampanjen.

Kristensen påpeker at vi trenger både proteiner, karbohydrater og fett.

– Hvilke kilder for disse næringsstoffene vi velger, avgjør hvor sunt det blir.

Han anbefaler middelhavskostholdet: Frukt og grønt, grove kornprodukter, olivenolje og belgfrukter.