fbpx Tettere og nærere Hopp til hovedinnhold

Tettere og nærere

GOD KONTAKT: Mamma Tanja Skog understreker hvor viktig det er med informasjon når man har fått et for tidlig født barn.

Mikkel og Ida får eget tilbud i Bærum.

Første gang helsesøster May Britt Farmen Holt traff Mikkel og Ida, var på Drammen sykehus. Etter det har hun hatt jevnlig kontakt med dem, mamma Tanja Skog og pappa Christian Alexander Eide.

 

Plutselig mor

Mikkel og Ida kom åtte uker før termin. Tanja Skog hadde vært til kontroll hos jordmor på formiddagen, og om ettermiddagen gikk vannet. Hun ble kjørt til Drammen sykehus i ambulanse og fødte to dager seinere.

– De kom som lyn fra klar himmel, sier hun.

 

Endret praksis

Hvert år fødes det rundt 4 000 premature barn i Norge. Det vil si at de er født før 37. svangerskapsuke. Fordi de er umodne, er de mer sårbare enn fullbårne barn. De har blant annet dårligere utviklet immunforsvar og er mer følsomme for sanseinntrykk. Det gjør at de har andre behov enn terminbarn.

En kartlegging som ble gjort på nyfødtseksjonen ved Rikshospitalet i 2003, viste at foreldre ikke var fornøyd med tilgjengelighet, erfaring og kompetanse på premature barn når de ble utskrevet fra sykehuset og fulgt opp på helsestasjon. Da bestemte Bærum kommune seg for å gjøre noe. Tre, og seinere fire, av helsestasjonene fikk status som såkalte ressurshelsestasjoner, det vil si at de skal ha et særlig tilbud til premature. (Dette er beskrevet i fagartikkelen Bedre oppfølging av premature.)

Sandvika er en slik ressurshelsestasjon, og her er May Britt Farmen Holt en av to helsesøstre som har et spesielt ansvar for premature. Tilbudet gis til barn født til og med 34. svangerskapsuke. Ifølge en ny evaluering fungerer dette tilbudet bra, men også barn født etter 34. svangerskapsuke ser ut til å ha behov for et tilrettelagt tilbud.

 

Enklere

Da Ida og Mikkel ble født, var de så umodne at de måtte overvåkes hele tiden.

– Det var veldig utfordrende, forteller Tanja Skog.

– Det var mange leger og sykepleiere å forholde seg til. Alarmene gikk hele tiden. Mannen min og jeg fikk også raskt ansvar for å stelle barna selv.

May Britt Farmen Holt fikk melding fra sykehuset om at det var født premature tvillinger. Hun tilbød seg å komme på besøk, og Tanja Skog og mannen takket ja.

Etterpå har de truffet hverandre åtte ganger, enten hjemme hos Skog eller på helsestasjonen. I tillegg har de hatt mye telefonkontakt.

– Jeg visste ikke at det fantes et sånt tilbud, sier Skog.

– Hun kommer til og med hjem til meg, og har med vekt sånn at jeg slipper turen til helsestasjonen. Det gjør det enkelt for oss i en strabasiøs fase. Det er veldig fint å ha et menneske jeg kan ringe eller sende sms til.

 

Tett på

May Britt Farmen Holt erfarer at foreldrene setter pris på at hun er så tilgjengelig.

– Jeg får høre at det er fantastisk at noen er så tett på, sier hun.

Hun har hatt et spesielt ansvar for premature siden ordningen med ressurshelsestasjon ble etablert i 2003. De er to helsesøstre med dette ansvaret på Sandvika helsestasjon, åtte totalt i kommunen. Hun er glad for å ha en å konferere med. De må også sørge for å være oppdatert på ny kunnskap om premature.

Foreldre velger selv om de vil gå på ressurshelsestasjonen. De fleste takker ja, men noen velger å gå til sin lokale helsestasjon.

 

Får råd

Skog har en datter fra før som ble født til termin, men synes barseltiden er annerledes nå.

– Jeg har flere spørsmål. Når jeg tenker det er lurt å starte med noe nytt, spør jeg May Britt. Og hun kan si nei. Hun gir råd om spesielle hensyn jeg må ta fordi de er premature, som at de ikke skal ligge i store rom og trilles overalt. De bør heller ikke være med på trening, fordi inntrykkene blir for voldsomme, sier hun.

– Og så minner hun meg om at de er små. Det kan være lett å glemme, fordi jeg føler barselperioden har vart så lenge.

 

Spising

May Britt Farmen Holt opplever at foreldrene særlig har behov for psykisk støtte.

– De får lang barseltid, og det kan være slitsomt. Jeg prøver å vise dem lys i tunnelen og å minne dem på alt som er normalt. Foreldre kan bli frustrerte over at en seks uker gammel baby ikke gir respons. Men man kan ikke forvente det av en som er født for tidlig.

Hun erfarer også at mange bekymrer seg for veksten.

– I starten er mange premature trøtte og lite sugevillige, og det krever at vi jobber med spisingen. Hun kunne gjerne tenkt seg flere hjelpetiltak rundt spising.

Evalueringen av tilbudet viser også at foreldrene ønsker at helsesøstrene har bedre kunnskap om flaskemating og ernæring.

 

Barselgruppe

Ida har fått plass på matten hos Holt. Også hun lager lyd.

– Hun har begynt å prate mer, sier Holt og ser opp på mammaen.

– Ja, pappaen er kjempefornøyd, smiler Skog.

– Nå elsker han å hente dem om morgenen. Han ligger og prater med dem i sengen.

Tvillingene begynner å bli sultne. Ida gir fra seg et bestemt vræl. Hun og broren kommer rett fra barselgruppe. Ressurshelsestasjonen har tilbud om barselgrupper for premature. Etter at evalueringen viste at foreldrene syntes gruppene ble startet for sjelden, etableres det nå grupper tre til fire ganger i året mot to tidligere.

Men Skog tror ikke hun kommer til å gå i prematurbarselgruppen, fordi hun allerede har begynt i tvillingbarselgruppe.

– Og der er det flere premature, forteller hun.

 

Nært

Mikkel og Ida er blitt fire måneder. Ved fødsel veide de begge under to kilo. Nå har begge rundet seks. Tanja Skog går fast til May Britt Farmen Holt en gang i måneden. Nå er det to uker siden sist.

– Eller, vi snakket jo sammen i forrige uke, sier hun.

Da var det Holt som ringte henne.

– Det hender jeg gjør det, for å høre hvordan det går, bekrefter hun.

Skog er helt overveldet over tilbudet.

– Det er supert at det er så nært, sier hun.

– Dette er noe alle kommuner burde ha.

 

Tilbud til premature

Bærum kommune tilbyr premature barn og deres foreldre mer omfattende oppfølging enn fullbårne barn. Dette er anbefalt av myndighetene, og et ønske fra foreldre.

Tilbudet gis til barn født til og med 34. svangerskapsuke.

Helsesøster skal ta kontakt med familien på sykehuset, og være lett tilgjengelig for spørsmål og konsultasjoner.

Det skal være lav terskel for å henvise barn til for eksempel fysioterapi eller psykolog og det skal tilbys egne barselgrupper for premature.

Les også fagartikkelen Bedre oppfølging av premature og - Trenger flere slike tilbud

Det er veldig fint å ha et menneske jeg kan ringe eller sende sms til.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.