Veileder i sosiale medier

Helsedirektoratet kom nylig med en veileder for helsepersonell på sosiale medier.


Sosiale medier er et samlebegrep for en rekke kommunikasjonsplattformer der fellesnevneren er at de ikke er avsenderstyrt, slik som tradisjonelle medier. Det er brukerne selv som skaper innholdet.

De mest brukte blant sosiale mediene blant voksne er per i dag Facebook, Instagram, Twitter og egen blogg. Hvilke plattformer som brukes og på hvilken måte, er imidlertid hele tiden i endring.
 
Helsepersonell har både taushetsplikten og ytringsfriheten å ta hensyn til. I forholdet til pasienter og brukere, setter veilederen fra Helsedirektoratet opp følgende punkter:

 

  • Ikke publiser helse- og personopplysninger.

 

  • Pass på at pasienter og pårørende ikke kommer med på bilder, og derved kan bli identifisert, dersom du legger ut bilder fra arbeidsplassen.

 

  • Vær varsom med å fortelle eller videreformidle pasient-/brukerhistorier. Selv i en anonymisert form kan individuelle særtrekk gjøre at personer identifiseres eller gjenkjennes - da brytes taushetsplikten.

 

  • Ved videreformidling av personopplysinger må samtykke innhentes.

 

  • Vær varsom med forbindelser med pasienter, brukere eller deres pårørende fra din personlige side i sosiale medier. Helsedirektoratet foreslår at man skriver følgende når man skal avslå en kontaktforespørsel: «Takk for henvendelsen om å bli satt i forbindelse her på ! Dessverre må jeg avslå tilbudet ditt. Det kan noen ganger være vanskelig å gjøre gode, faglige vurderinger og gi behandling til noen en også har et personlig forhold til. De ansatte i frarådes generelt å ha nåværende eller tidligere pasienter/brukere som forbindelser på . Jeg håper du har forståelse for dette. Med vennlig hilsen ».

 

  • Utvis varsomhet i de tilfellene tidligere eller nåværende pasienter eller brukere er i samme nettverk som deg.