– Et spørsmål om verdier

– For noen kan det være riktig å takke nei til å delta i screening, sier professor

Ivar Sønbø Kristiansen.

Han mener ja eller nei til screening handler om hvilke verdier man har.

– Jeg pleier å spørre folk om de har kjørt over fartsgrensen, sier han og smiler skjevt.

– Mange svarer ja. De har altså valgt å ta en risiko, til og med en dødsrisiko, for å oppnå noe de verdsetter og som de mener det er verdt å risikere noe for. For eksempel å spare tid ved å bryte fartsgrensen. Dette mener jeg kan overføres til screening.

Forebygger

Kristiansen er lege og professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo. Det siste året har han flere ganger uttalt seg om screening mot livmorhalskreft. Denne screeningen leter etter forstadier til kreft, slik at de kan fjernes og kreft forhindres. Hans anslag er at screeningen forebygger mellom 200 og 450 tilfeller av livmorhalskreft hvert år. Kreftregisteret anslår 1 000.

Bivirkninger

Men det å fjerne forstadier til slik kreft kan ha bivirkninger. De fleste som får fjernet forstadier, ville aldri fått kreft. 3 000 kvinner opereres hvert år. Inngrepet er lite, men gir økt risiko for seinabort og prematur fødsel i seinere svangerskap.

I et intervju med NRK i april påpekte Kristiansen at kvinner ikke blir informert om at screeningen kan ha alvorlige bivirkninger. Kreftregisteret, som står bak screeningen, avviste kritikken. Men i september oppdaterte de sin nettside med informasjon om fordeler og ulemper med screening. Blant annet at inngrepet kan påvirke utfallet av seinere svangerskap. Det mener Kristiansen er et stort framskritt.

– Informasjonen er blitt mer balansert, sier han.

Valg

Kristiansen understreker at han ikke er mot screeningen mot livmorhalskreft. Det han stiller spørsmål ved er informasjonen som gis til kvinnene. Hans poeng er at kvinner har ulike verdier. Og at mulige bivirkninger er noe de må informeres om og tenke gjennom før de lar seg screene.

– Går man inn for screening, må man vite at man kommer til å behandle noen unødig, sier han.

– Og det synes jeg det er rimelig å informere om. Kvinner vil verdsette mulige utfall ulikt. For de fleste vil det være rasjonelt å takke ja til screening, men for noen vil det være rasjonelt å takke nei, mener han.

– Livmorhalskreft er en sjelden sykdom, og for noen kan det være riktig å ta risikoen ved ikke å screene seg fordi det aller viktigste for dem er å få barn. Jeg synes ikke det er opp til leger, eksperter eller helsemyndigheter å mene at det er gode eller dårlige valg.

Uhørt

Han legger ikke skjul på at mange er uenige med ham.

– Noen mener det er helt uhørt å informere før forstadiene er oppdaget og kvinnene har fått tilbud om behandling. Argumentet er at man ved å informere vil skremme kvinner fra å screene seg. Mens jeg altså mener kvinnene har rett til informasjon. Det er også en rettighet de har etter Pasientrettighetsloven.

– Hvorfor tror du kvinnene får mer informasjon nå?

– I gode stunder tenker jeg at det er på grunn av kritikken jeg har reist, sier han og smiler.

– Men medbestemmelse er veldig i tiden. Et av kriteriene for pasientkvalitet er at pasienten får være med å ta beslutningen.

Liten interesse

Kristiansen er overrasket over at hans syn har vakt motbør.

– Det jeg sier om verdisyn er gammelt nytt. Jeg er forundret over hvor liten oppmerksomhet det er rundt problemene ved å bruke uspesifikke tester på en sjelden sykdom. Men dette kan kanskje overføres til hele medisinen. Vi har en veldig tro på det vi driver med, og underkommuniserer når det er sviktende evidens og uønskete bivirkninger.

– Vet vi nok om hvordan kvinner opplever screeningen?

– Nei, og jeg opplever heller ikke at det er mye interesse for det. Jeg var nylig på en kongress som handlet om spørsmål knyttet til blant annet livmorhalskreft. Jeg telte opp abstraktene. Det var rundt 1 000. Maksimum ti dreide seg om noe annet enn reint biologiske og kjemiske spørsmål, sier Ivar Sønbø Kristiansen.

Fakta:

Flere får livmorhalskreft i Norge, og øker mest blant unge kvinner under 40. Det viser tall fra Kreftregisteret.

Det er usikkert om økningen skyldes naturlige variasjoner, men Kreftregisteret frykter en økning blant unge kvinner. Det er også de som oftest unnlater å ta celleprøve som anbefalt.