– Rusmeldingen mangler konkrete tiltak

Den første rusmeldingen på 15 år heter «Se meg» og ble lansert i juni i år. Målet er å fremme strategier og tiltak for å forebygge rusmiddelbruk, hjelpe de pårørende og rehabilitere de allerede rusavhengige.

«Jo før, jo bedre» heter forebyggingsstrategien. Hele tre kapitler i dokumentet beskriver hvordan rusproblemer kan forebygges. Dette dekker hele livsløpet, fra barndom i familien, barnehage og skole til arbeidsmiljø i et «inkluderende samfunn».

Trenger handling

Spesialrådgiver i Sykepleierforbundet (NSF), Svein Roald Schømer-Olsen, mener at rusmeldingen viser politisk motivasjon og ønske om å bekjempe rusrelaterte problemer.

– Men for å nå målene trenger vi handlingstiltak. Det som står i meldingen er ikke nok, sier han.

Da meldingen ble lansert, sendte NSF et høringsnotat med flere konkrete forslag til handlingstiltak. Ett av dem er at alle sykepleiere skal ha grunnleggende ruskompetanse. Den er ikke god nok i dag, mener forbundet.

– Dette kan gjøres gjennom sykepleieutdanningen og gjennom oppgraderingskurs for dem som allerede er sykepleiere. Nå kan sykepleiere litt om rus, men det er for lite, sier Schømer-Olsen.

Han påpeker at sykepleiere er i alle deler av helsetjenesten. Hvis alle har en grunnleggende ruskompetanse, kan de forebygge rusmiddelproblemer mer effektivt.

Ruslos

Prosjektet «Ruslos på sykehus» i Stavanger er et forbilde, mener Schømer-Olsen. Prosjektet består av ruskompetente sykepleiere som identifiserer rusmiddelbruk hos pasienter tidlig og hjelper dem før det blir kronisk.

– Dette har fungert bra der, og nå er det på tide å innføre dette over hele landet, mener Schømer-Olsen.

NSF vil også at sykepleiere går ut og møter de tunge rusavhengige på gata for å tilby dem helsetjenester. Det vil forebygge overdosedødsfall, sårinfeksjoner og overføring av smittsomme sykdommer.

– Trondheim har et eget overdoseteam som arbeider oppsøkende på gata med meget gode helsetjenester til brukerne, konstaterer Schømer-Olsen.

Passiv drikking

NSF foreslår en daglig tilstedeværende helsesøster i hel stilling ved hver skole. Dette gjør det mulig å observere barn og ungdom, kartlegge risikogrupper og intervenere tidlig før de sårbare havner i rusmiljøer.

Dette bidrar til å hjelpe dem som blir rammet av «passiv drikking» også, fordi ved å observere barna kan helsesøstrene fange opp familiens situasjon, mener Schømer-Olsen.

Stortingsmeldingen lanserer det nye begrepet «passiv drikking». Begrepet omtaler dem som blir rammet av rusmiddelbruk uten å drikke selv, som nær familie og krets rundt de rusavhengige. Dette viser, ifølge Schømer-Olsen, at samfunnet er mer bevisst enn før om russkaders omfang.

16. oktober deltok NSF-leder Eli Gunhild By i helse- og omsorgskomitéens høring om rusmeldingen. Der forklarte hun NSFs forslag.