– Fortell PST om drapstanker

Det var på den årlige Unio-konferansen 6. og 7. desember at Marie Benedicte Bjørnland, leder av Politiets sikkerhetstjeneste (PST), kom med sitt utspill.

Der holdt hun foredrag om samfunnssikkerhet.

Hun slo fast at PST ser ekstrem islamisme som den største risikoen.

– Fordi den framstår som organisert – og med intensjon og kapasitet.

Høyreekstreme er det i mindre grad, påpekte hun.

Klipper fra nettet
Ekstremisme kommer i nye former via digitale medier.

– Det er mye klipp- og limekstremisme, litt herfra og derfra, det blir til en egen grøt.

Hun føyde til:

– Høyreekstreme og andre klipp og lim-ekstreme framstår ikke like klart som en trussel som ekstreme islamister, fordi bildet av intensjon – og ikke minst kapasitet – er utydelig.

Mer dødelige handlinger
Hun opplyste at det er blitt færre handlinger som truer sikkerheten, men dødeligheten som følge av slike handlinger har økt.

– Vi er ekstra utsatt i Skandinavia på grunn av karikaturtegningene av Muhammed, sa hun.

– Bruk opplysningsretten
Hun hadde et eget budskap til helsepersonellet i salen:

– Jeg vil utfordre dere til å bruke opplysningsretten. Dere må varsle når noen utgjør en alvorlig trussel.

Hun viste til Olsen-utvalget, som i 2010 la fram sin rapport "Drap i Norge i perioden 2004-2009".

– Utvalget hadde gjort klare funn: Opplysningsretten brukes ikke.

"Når noen vil utøve vold"
Ifølge helsepersonellovens paragraf 31 skal helsepersonell "varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom".

Straffelovens paragraf 139 supplerer: "Det kan f.eks være for å hindre at en person som verbalt eller fysisk gir uttrykk for å ville utøve vold – får utfolde seg."

– Krenket av ministeren
Til Sykepleien sier PST-sjefen at utfordringen om å melde fra gjelder trusler mot myndighetspersoner.

–  Hvem tenker kommer med slike trusler?

– Det kan være psykisk ustabile, ikke nødvendigvis psykisk syke. De kan være ruset. Helsepersonell er gjerne de som er i kontakt med dem og har anledning til å sjekke deres tilstand. Likevel får vi så å si aldri tips fra helsevesenet.

PST-sjefen konkretiserer:

– Det kan være at man som helsepersonell møter noen som drømmer om å ta liv: "Jeg føler meg så krenket. Grunnen til det er noe justisministeren sa. Eller statsministeren." Møter man slike, må man melde dette videre, mener Bjørnland.

– Både psykiatriske sykepleiere, psykologer og leger kan utfordre regelverket mer, sier hun.

– Det er vanskelig for helsepersonell å angi sine pasienter?

– Ja, vi forbinder jo oppgavene deres med konfidensialitet. Jeg skjønner de er engstelig for å ødelegge tillitsforholdet.

– Når skal vi varsle?
Leder i Sykepleierforbundet Eli Gunhild By er ikke uten videre enig i at sykepleierne må varsle sikkerhetspolitiet:

– Vi kan ikke automatisk gjøre som PST-sjefen sier. Tausheltsplikten gjør det vanskelig. Her er det masse skjønn, juss og etikk. Det er lett å trå feil. Vi må vite hva vi kan varsle om.

 Hun vil gjerne ha debatt om temaet:

– Det er helt klart at vi kan bli mer bevisst vår varslerrolle. Men vi skal ivareta pasientene. Her er det hårfine grenser

By viser til ekstremtilfeller:

– Det kan være enkeltpersoner PST strever med å få tak i, som er involvert i helsevesenet.  Derfor er vår rolle viktig.