Hjelp på ett øyeblikk

Mange kommuner sitter nå og klør seg i hodet og lurer på hvordan de skal få det til. Spørsmålene er mange:

Hvem er pasienten? Hvordan opprette øyeblikkelig hjelp senger? hvilket innhold skal disse sengene ha? hvilke diagnosegrupper skal dekkes? hvilken kompetanse trengs? hvilket utstyr trengs?

De over 100 deltakerne på Norsk sykehus- og helsetjenesteforening (NSH) håpet å få svar på noen av disse spørsmålene på dagsseminaret "Ø-hjelp døgntilbud i kommunene".

Diskuteres

- Øyeblikkelig hjelp i kommunene er en del av samhandlingsreformen som det er mye diskusjon rundt, sier Torstein Ouren fra Helsedirektoratet.

Bakteppe for at kommunene må få dette på plass, finnes i lov om helse- og omsorgstejenestelovens pargraf 3-5.  Loven trer i kraft 1. januar 2016.

- Formålet er å gi innbyggere helstjenester nærmere hjemmet. Tilbudet skal være like godt, eller bedre, enn tilbudet i spesialisthelsetjenesten. Øyeblikkelig hjelp plassene er også ment å avlaste antall innleggelser i sykehus, sier Torstein Ouren.

Helsedirektoratets rolle

Helsedirektoratets rolle er å forvalte halvparten av midlene som det koster å bygge opp tilbudet. Den andre halvparten er penger skal tas fra sykehusene.

- Det er ingen friske midler til dette. Dette handler om overføring av oppgaver. Derfor er det slik at når oppgaver overføres til kommunene fra sykehusene, skal pengene følge oppgavene, sier Ouren.

Planen er at en fjerdel av kommunene skal starte opp ø-hjelp plasser hvert år, frem til 2016. Da skal samtlige kommuner ha tilbud om øyeblikkelig hjelp plasser.

Helsedirektoratet har også ansvaret for å lage veiledningsmateriell.

- Men vi lager ikke bindende retningslinjer. Det er viktig at kommunene og sykehusene har god dialog fra dag én. Det er partene som må komme frem til løsninger som passer, sier han.

Ouren kan derfor gi få konkrete svar på de mange spørsmål som kommunene sitter med.

Helsedirektoratet mener faglige splrsmål om innhold og organisering er noe kommunene og sykehusene sammen må finne svar på.

Søknader

Helsedirektoratet behandler kommunenes søknader om å få midler til å starte opp øyeblikkelig hjelp tjenester.

I 2012 fikk direktoratet inn 144 søknader. 111 kommuner fikk midler til å starte opp.

- 33 av søknadene som ikke fikk midler i 2012 overføres til behandling i 2013, sier Ouren.

Men for å få midler, må en kontrakt være underskrevet av kommunen og sykehuset.

- Avtalen må ha et konkret innhold og være forpliktende for begge parter, sier han.

Problemer

Etter ett års innfasing, ser direktoratet at det dukker opp problemer.

- Problemene skyldes i hovedsak dårlig kommunikasjon mellom sykehus og kommune. Sykehusene mener i noen tilfeller at kommunenes tilbud ikke oppfyller kravene til faglig forsvarlighet, mens kommunene er uenige i det. Det kan for eskempel dreie seg om vurdering på responstid og kompetanse, sier han.

Evaluering

Helsedirektoratet holder nå på med en kartlegging av status og erfaringer fra kommuner og sykehus.

- Rapporten fra dette arbeidet kommer i løpet av desember. Vi håper vi vil få innspill som vi kan bruke når vi nå skal reviderere veilederen og søknadskriteriene for 2013, sier han.

Søknadsfristen for kommunene for å få midler neste år, er satt til 1. mars.