Tvangsinnlagte trenger mer rusbehandling

Forsker og sykepleier Anne Opsal disputerer onsdag 6. februar for PhD-graden ved Sørlandet sykehus /Universitetet i Oslo med en studie om tvangsinnleggelser av pasienter med ruslidelser.

Hensikten med studien var å finne ut hva som særpreger de som er tvangsinnlagt etter Psykisk helsevernloven og Helse- og omsorgstjenesteloven. Ifølge den siste loven kan personer med ruslidelser tvangsinnlegges i opptil tre måneder dersom de utsetter sin egen helse for fare ved rusmisbruket. Målet er å motivere til videre behandling.

Studien viser at andelen kvinner er høyere blant tvangsinnlagte etter Helse- og omsorgstjenesteloven enn frivillig innlagte. De tvangsinnlagte har høyere forekomst av somatiske lidelser, mer alvorlig rusbruk, mer bruk av sosialhjelp, men færre psykiatriske diagnoser.

Langt flere pasienter med ruslidelser blir tvangsinnlagt etter Psykisk helsevernloven. Da kreves det at pasienten har eller antas å ha en alvorlig sinnslidelse. I tillegg må pasienten være en fare for seg selv eller andre eller ha behov for behandling.

Akuttinnleggelser

I en delstudie tok forskeren for seg 75 prosent av alle akuttinnleggelser ved psykiatriske sykehus i Norge over en periode på tre måneder.

– Andelen pasienter med dobbeldiagnoser er høy i akuttenhetene. En tredel har ruslidelser i tillegg til psykiatrisk lidelse. Rundt 30 prosent av dem med dobbeldiagnose er innlagt på tvang, forteller Opsal til sshf.no.

Studien viser videre at over halvparten av pasientene som misbrukte rusmidler før de ble lagt inn i akuttpsykiatrisk avdeling og fikk psykiatrisk behandling, ville hatt bedre nytte av rusbehandling alene eller i kombinasjon med psykiatrisk behandling.

– Flere som legges inn ved akuttpostene i psykiatrien bør få rusbehandling, mener Opsal.

Pasienter med førstegangspsykose

Opsal har også over to år fulgt ei gruppe på 103 pasienter med førstegangspsykose.

Sjansen for å bli tvangsinnlagt er fem ganger større for pasienter med ruslidelser. De er også tre ganger så lenge tvangsinnlagt, ifølge studien.

– Behandlingsinstitusjonene må bli bedre til å identifisere både rus- og psykiatriske lidelser, Mange pasienter vil ha nytte av et behandlingssystem som inneholder både somatisk behandling, psykiatrisk behandling og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, konkluderer Anne Opsal.