fbpx Fikk ø-hjelpseng på toppen av alt annet Hopp til hovedinnhold

Fikk ø-hjelpseng på toppen av alt annet

Hareid kommune fikk en øyeblikkelig hjelpseng på sykehjemmet i høst. Men de statlige midlene som fulgte med, har bare vært brukt til å hindre oppsigelser.

Hovedtillitsvalgt Perdis Reitan i Hareid kommune vil helst ikke klage. Men på nyåret var hun og sju kolleger ved sykehjemmet Hadartun så bekymra for den faglige forsvarligheten at de skrev et brev til enhetslederen med kopi til kommunalsjefen for velferd og rådmannen.

For to år siden mistet de en halv sykepleierstilling. I fjor ble helse- og omsorgssektorens budsjett kutta med fem millioner kroner. Det samme året kom samhandlingsreformen, med flere og sykere pasienter, så korttidsavdelingen ble ofte overbelagt. Og den 1. september kom dråpen: Sykehjemmet måtte tilby øyeblikkelig hjelp døgntilbud med én seng. Denne senga kom i tillegg til alt det andre Reitan og hennes kolleger gjorde fra før. Da rant det over.

– Enhetssjefen vår og kommunalsjefen ba kommunestyret om mer penger til en 75 prosent sykepleierstilling. Det fikk de ikke, sier Reitan.

 

Utstyr utgått på dato

Avslaget i kommunestyret kom 31. januar, til tross for at kommunen har fått penger fra Helsedirektoratet og Helse Møre og Romsdal for å opprette dette døgntilbudet. I fjor fikk de 540 500 kroner og i år og hvert år fremover får kommunen cirka 1,1 million kroner. De pengene har ikke Perdis Reitan og hennes kolleger merket noe til.

– Har dere ikke fått noe ekstra utstyr heller?

– Hjertestarteren kom i høst. Men blærescanneren er fra Sanitetskvinnene. Ellers har vi utstyr som EKG og pulsoksymeter fra før. Utstyr til intravenøs behandling som veneflon, treveiskran, og intravenøst sett var utgått på dato sist en pasient var inne til behandling. Antibiotika for intravenøs administrering har vi ikke, kun i tablettform, forteller Reitan.

Kommunalsjef Elly Kirkeslett påpeker at det ikke har vært noen ubevisst holdning til dette:

– Sykehjemslegen og enhetsleder har i dialog med ansatte gått gjennom hva som var nødvendig av utstyr og medisiner og bestilt inn deretter. Blant annet finnes Pentrexyl injeksjon, sier hun.

 

Ø-hjelpmidlene = to sykepleierstillinger

Kirkeslett forklarer at Hareid er hardt presset økonomisk. Politikerne prioriterer skole og har programfestet at de ikke vil ha eiendomsskatt. Etter samhandlingsreformen har situasjonen bare blitt verre. I midten av mars i år er kommunen oppe i 50 000 kroner i dagbøter fordi den ikke klarer å ta imot alle de utskrivingsklare pasientene fra sykehusene.

– Uten ø-hjelpmidlene ville vi faktisk mistet to sykepleierstillinger vi hadde fra før, sier Kirkeslett.

Kommunalsjefen er utdannet sykepleier og synes det er beklagelig at kommunehelsetjenesten i Hareid får for lite penger.

– Omsorgstjenesten er så hardt presset at kommunene burde få øremerka midler. Dessuten trenger vi en bemanningsnorm, slik som skole og barnehage har, sier hun.

 

Uklar samarbeidsavtale

Hareid har bare 5000 innbyggere. Her har verken ansatte eller brukere vært med på å lage samarbeidsavtalen om ø-hjelpdøgntilbudet mellom kommunen og Helse Møre og Romsdal. De ansatte ved korttidsavdelingen på Hareid sykehjem har heller ikke fått noen detaljert oversikt over hvilke pasientgrupper de skal kunne ta imot til ø-hjelpsenga. De har fått begrenset opplæring i prosedyrer de er usikre på, og det eksisterer ingen konkret plan for kompetanseheving. Alt er stikk i strid med rådene fra Helsedirektoratet.

– Det er viktig at samarbeidsavtalene om døgntilbudet mellom kommune og helseforetak spesifiserer hvilke pasientgrupper de enkelte kommuner skal kunne ta imot og at alle parter kjenner til det. Sykepleierne må sette seg inn i disse avtalene så de vet hva slags kompetanse de må ha og hvilke prosedyrer de skal kunne. Derfor er det nødvendig med kompetanseplaner, sier fungerende avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Helga Katharina Haug.

– Hva bør sykepleiere gjøre dersom de får pasienter som ikke tilhører de gruppene kommunen skal kunne ta?

– Da kan de melde avvik.

Kommunalsjef Kirkeslett påpeker at kommuneoverlegene, sykehjemslegene og fastlegene på Søre Sunnmøre har drøfta ø-hjelpfunksjonen i flere møter.

 

Ukjente kompetansekrav

Perdis Reitan visste ikke at det fantes en egen samarbeidsavtale om ø-hjelpsengen. Men den definerer ikke pasientgruppene detaljert, og informasjonen som er sendt til innleggende leger i flere kommuner i regionen er svært åpen for tolkning. Der heter det at aktuelle pasienter kan være:

«Rimeleg avklara diagnose. Rimeleg klart forventa forløp. Sjukeheimen har kompetanse til nødvendig observasjon og behandling. Tilstanden eller omsorgssituasjonen tillet ikkje vidare behandling i heimen. Det kan til dømes dreie seg om infeksjonar, dehydrering, palliativ behandling, brotskader.»

I avtalen står det også hva de ansatte skal kunne, at de skal få opplæring før oppstart og at helseforetaket har ansvar for å tilby hospitering til ansatte slik at de kan lære seg prosedyrer.

– Vi har ikke hørt noe om hospitering, og det som står om hva vi skal beherske er ukjent for meg. Men vi har hatt et bra kurs i førstehjelp og bruk av hjertestarter. Vi hadde trengt en oppfriskning i hvordan vi setter intravenøs kanyle, gir væskebehandling og steller CVK også. Slikt blir ikke gjort til daglig, selv om det ligger i grunnutdanninga vår, sier Reitan.

– Temaet om behov for hospitering har vært oppe, men det har ikke vært noen klare tilbakemeldinger om det, sier kommunalsjef Kirkeslett.

Hun minner om at ansatte også har en plikt til å si ifra om manglende opplæring og at arbeidsgiver har plikt til å gi det.

 

Bekymra for sommeren

Den statlige summen Hareid har fått er basert på en antakelse om 250 ø-hjelpliggedøgn i året. I praksis har det vist seg å være åtte pasienter med til sammen 24 liggedøgn det første halvåret. Dermed har ø-hjelpsengen vært mindre brukt enn beregnet, men tilbudet har fått god tilbakemelding fra pasienter og pårørende. De synes det er bra å slippe å dra en halv time med ferge og et kvarter med bil til sykehuset i Ålesund eller kjøre i tre kvarter til sykehuset i Volda.

– Vi er bekymra for forsvarligheten. Særlig når vi nærmer oss sommer med mye vikarer til stede. Viljen til å tilby kursing er til stede hos ledelsen, men det er ikke noen konkret plan og ting er fortsatt litt uklare, sier Perdis Reitan.

Kommuneoverlege Ottar Grimstad synes ikke helsehjelpen som blir gitt ved avdelingen er uforsvarlig. Men til Vikebladet Vestposten bekreftet han nylig at personalet er svært pressa, og at de ofte balanserer på en knivsegg. Han synes politikerne har hatt urealistiske forventninger til innsparingstiltakene sine.

Kommunalsjefen er glad for at kommuneoverlegen også er tilsatt som sykehjemsoverlege i halv stilling siden den 1. september. Han kan ringes fram til klokka 22 selv om han ikke har vakt.

 

Ingen sjekker

Selv om Helsedirektoratet har gitt ut eget veiledningsmateriell som forteller kommunene hvordan prosessen rundt etableringen av ø-hjelpdøgntilbudet bør foregå, har det ikke noe ansvar for å påse at rådene følges.

– Vi har ingen faglig rolle. Vi vil etterkontrollere at tilbudet er startet opp etter at vi har bevilget penger, men vi vil ikke kontrollere om eller hvordan pengene er brukt, sier Haug hos Helsedirektoratet.

Hun påpeker at kommune og helseforetak er forpliktet til samarbeidsavtalen og vil ha en gjensidig kontroll av hverandre.

– Dette er en kommunal plikt på linje med alle andre lovpålagte plikter, hvor kravene til faglig forsvarlighet vil gjelde som vanlig, sier hun.

Fra 2016 skal alle kommuner ha ø-hjelpsenger og da vil pengene til kommunene bli øremerka.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse