– Gleder seg til å gå på jobb

Hvite vegger, lange korridorer og blinkende romnummer på veggene. Ved første øyekast ser innsiden av det røde murbygget på Egge i Steinkjer ut som et hvilket som helst sykehus. Men idet man nesten forventer å se hvitkledde leger og sykepleiere komme hastende inn og ut av pasientrommene for en legevisitt, innser man at dette er noe annet.

Kanskje er det latteren? Den sniker seg ut av rommene hvor sykepleiere i mørkelilla arbeidsklær samarbeider og spøker med hverandre. Eller kanskje er det roen og den godlynte stemningen som brer seg etter hvert som man beveger seg bortover korridorene?

Noe må det være. For DMS Inn-Trøndelag har bare vært i drift i to år og har allerede opparbeidet seg et rykte ut over det vanlige. Ifølge fylkeslederen i Norsk Sykepleierforbund, Ruth Borgan, får forbundet stadig gode tilbakemeldinger fra sine medlemmer om hvordan det er å jobbe her.

– Pasienter er fornøyde og ansatte oppgir at de gleder seg til å gå på jobb og at de aldri vil slutte. Våre medlemmer trekker spesielt fram fokuset på fag og utvikling på arbeidsplassen som svært positivt. Gode turnuser og godt arbeidsmiljø får vi også tilbakemeldinger om. Ja, det er nesten slik at folk står i kø for å få jobb på DMS Inn-Trøndelag, sier Borgan.

30 nye sykepleierstillinger

Det er lett å tro Borgan idet man går gjennom korridorene i mursteinsbygget. Latter og smil preger ansiktene til sykepleierne som titter fram og hilser. De aller fleste av dem har jobbet her siden oppstarten i januar 2011. At det skulle etableres et distriktsmedisinsk senter nettopp i Steinkjer den gangen, var nemlig noe som trigget mange.

– Tenk, så unikt å få være med å starte opp noe på lille Steinkjer. Det er ikke akkurat ofte at 30 sykepleierstillinger utlyses her, sier Turid Hundset og får samstemte nikk fra sine kolleger som har slått seg ned for å spise lunsj denne dagen.

– Bare det å slippe å pendle til sykehuset i Levanger, men likevel få jobbe med klinisk sykepleie, er supert, legger flere av dem til.

De sju som er samlet rundt lunsjbordet trekker fram miljøet, sitt felles ståsted som sykepleiere og smeltedigelen av ulike erfaringer som det viktigste for trivselen på DMS Inn-Trøndelag.

– Pasientene gir også uttrykk for at de liker seg her. De synes vi har et artig og trivelig miljø, forteller Karen Hammer Tyldum.

Inne på kontoret på DMS Inn-Trøndelag sitter leder Inger Risan. Hun er glad for de gode tilbakemeldingene fra både pasienter og pårørende. Det er de ansattes møte med pasient og pårørende som gir de gode pasientopplevelsene, synes hun.

– Selv om vi synes vi gjør en god jobb her, mener vi ikke at vi driver vårt DMS på en bedre måte enn de gjør andre steder. Det synes jeg er viktig å understreke, sier Risan.

Minimum tre års erfaring

Med bakgrunn som avdelingssykepleier, oversykepleier og konstituert klinikkleder ved Sykehuset Levanger, var Risan nærmest et selvskrevent valg som leder da kommunene Inderøy, Steinkjer, Verran og Snåsa slo seg sammen med Helse Nord-Trøndelag og Helse Midt-Norge for å etablere sitt distriktmedisinske senter.

Og allerede fra starten satte Risan klare krav til hva slags personell hun ønsket seg:

Minimum tre års sykehuserfaring måtte de rundt 200 sykepleierne som sendte inn en jobbsøknad kunne vise til.

– Jeg ville ha de beste, og det fikk jeg, sier hun enkelt om det valget i dag.

Flere av søkerne hadde så høy kompetanse at Risan umiddelbart fikk ansatt spesialsykepleiere innen akuttmedisin, hjerte, geriatri, intensiv og kreft til å ta hånd om de 16 intermediære sengene som DMS Inn-Trøndelag ble startet opp med.

Etter hvert har senteret blitt utvidet med røntgen, dialyse, ortopedisk poliklinikk og kommunale øyeblikkelig hjelp-senger.

Selvstendig arbeid

I dialyseavdelignen er det Tone Lill Dahling som har lederansvar. Hun har tidligere jobbet med nyrepasienter i ti år på sykehus og ønsket seg til dialyseavdelingen da den ble opprettet i september i fjor.

Dialysen har åpent tre dager i uka og behandler i dag seks pasienter bosatt i samarbeiskommunene til DMS Inn-Trøndelag.

– Jeg liker at vi får jobbe selvstendig med fag og at vi daglig er med på å vurdere pasientenes utvikling. Også har vi en god tone her, er Dahlings svar på hvorfor hun liker jobben sin.

Høy score

Dahling er ikke alene om å trekke fram fag, utvikling og godt miljø. Steinkjer kommune gjennomførte nylig en spørreundersøkelse i forbindelse med arbeidsmiljøet som resulterte i en høy score blant ansatte i DMS Inn-Trøndelag.

Undersøkelsen viser at de som jobber ved det distriktsmedisinske senteret er mer tilfredse enn gjennomsnittet i kommunen, spesielt i forbindelse med spørsmål om bedriftskultur, dyktig ledelse og hvorvidt arbeidsplassen er lærende, attraktiv og mangfoldig.

– Vi opererer med en score på mellom 1 og 6, hvor 6 er høyest score. Totalsnittet for DMS Inn-Trøndelag ligger på 5,1, mens gjennomsnittet totalt for hele kommunen er på 4,5. Hadde det ikke vært for et spørsmål om lønnspolitikk, hvor ansatte ved DMS Inn-Trøndelag svarte litt mer lunkent, ville totalscoren for avdelingen vært enda høyere, forklarer HMS-koordinator i Steinkjer kommune, Anne Utgaard.

Internundervisning

– Når man har medisinsk behandling som behandlingsområde, må man ha stort fokus på fag og utvikling – og det har vi her, sier Inger Risan.

Hun tror det er hovedårsaken til de gode resultatene i arbeidsmiljøundersøkelsen. Ved DMS Inn-Trøndelag er det å lære av andre og stadig være i utvikling noe alle er opptatt av. Det er for eksempel blitt ansatt en fagutviklingssykepleier som har én dag i uka avsatt til fag- og utviklingsarbeid, særlig planlegging av internundervisning og prosedyrearbeid.

– Det kan være leger, sykepleiere eller fysioterapeuten her som ukentlig lærer bort et spesifikt tema innenfor sitt fagområde. Men også sykehusleger og ansatte ved medisinsk avdeling på Sykehuset Levanger bidrar til internundervisningen via videooverføring, forklarer lederen.

Fagdag

I tillegg til den ukentlige fagundervisningen, arrangeres det årlig en fagdag i én av samarbeidskommunene. Her deltar alle ansatte på DMS Inn-Trøndelag og alle helsearbeidere i kommunen.

– En slik dag gir oss ikke bare viktig fagkunnskap, men blir en arena hvor vi blir enda bedre kjent med helsetjenesten og de kommunene vi samarbeider med. I år arrangerte vi felles fagdag om kreftomsorg med Inderøy kommune, sier Risan.

Fag står også høyt i kurs i det daglige på DMS Inn-Trøndelag. Én spesialsykepleier er ansatt med merkantile og systemrettede oppgaver. Hun og fagutviklingssykepleieren går i turnus og overlapper hverandre med behandling av polikliniske pasienter.

Senteret har en egen fysioterapeut ansatt som legger vekt på mobilisering og individuell oppfølging av pasientene og en klinisk farmasøyt som er ansatt én dag i uka. I samråd med lege justerer farmasøyten medisinene til pasientene for å unngå unødvendige bivirkninger.

– Vi har også en hospiteringsordning der en sykepleier fra én av kommunene kan arbeid i 50 prosents stilling ved senteret i seks måneder, forteller Risan.

Tre leger over 70

Men det mest spesielle er kanskje legeressursen på senteret. Tre leger på over 70 år deler på en helstilling.

– De hadde alle gått av med pensjon da jeg ba dem ta en deltidsstilling her. To av dem er tidligere kommunale leger, mens én er en pensjonert gastrokirurg, forklarer Risan.

Hun er overbevist om at de pensjonerte legene utgjør en kjemperessurs for DMS Inn-Trøndelag:

– Helse-Norge bør se mer på alder. Så lenge de holder seg oppdatert og er interesserte i faget sitt, slik våre leger gjør, er de en kjemperessurs. Jeg synes vi beviser det godt her – at det fungerer. Faktisk har vi fått en henvendelse fra en annen pensjonert lege som ønsker seg hit, sier Risan.

Inne på lunsjrommet sitter allmennlege Per Ivar Strugstad (72) og spiser matpakken sin. Han jobber på DMS Inn-Trøndelag én dag i uka.

– Det er spennende for meg å være litt yrkesaktiv igjen. Også er jo dette en trivelig arbeidsplass. Jeg er jo som regel eneste hane i flokken, så jeg har det helt fint, smiler Strugstad.

– Hvor lenge tenker du å fortsette?

– Jeg leies inn på årsbasis, men det begrenser seg naturlig idet jeg fyller 75 år. Da går legelisensen min ut, sier Strugstad.

– Gamlelegen!

Legen skal på en visitt til en pasient etter lunsjen. Torbjørn Berg fra Sparbu sperrer opp øyene idet legen kommer inn i rommet.

– Nei, der har vi gamlelegen min, jo, smiler han og tar et hjertelig tak i handa til Strugstad fra senga.

Berg er innlagt på DMS Inn-Trøndelag fordi han må ha antibiotika gjennom drypp fire ganger i døgnet.

– Jeg er tidligere kreftoperert og har nå fått lungebetennelse. I tillegg plages jeg med ryggen og er dårlig til å gå. Dermed må jeg vel belage meg på å være her noen dager, sier Berg.

Det synes han for øvrig er helt greit. Han har ikke vært på det distriktsmedisinske senteret før, men synes det minner mye om et sykehus.

– De som jobber her er i hvert fall alle tiders. Og ved frokosten i dag hadde jeg en borddame på 92 år. Hun var like snakkesalig som meg, så her kan du tro jeg trives, ler han.

Fakta: