Røyking skaper klasseskille i folks helse

Dette kommer fram i et stort EU-prosjekt «Educational Inequalities in Three Smoking-Related Causes of Death in 18 puropean populations», hvor forskere fra NTNU har deltatt.

Sosial status avgjøres blant annet av utdanning, inntekt, hva slags jobb du har, men også hvilke vaner folk har. Det flerårige EU-prosjektet har bestått av over 70 forskere fra mer enn 20 land som har regnet ut potensialet for å redusere ulikheter i dødelighet i Europa. Prosjektet har allerede resultert i flere internasjonale publikasjoner, blant annet en artikkel om koblingen mellom sosial ulikhet, røyking og KOLS-relatert dødelighet. En av studiene viser blant annet at blant europeiske kvinner er det bare Skottland som har større sosial ulikhet i KOLS-relatert dødelighet enn Norge. Ulikhetene blant norske menn er også blant de aller største i Europa.

Ettervirkning av røyking

En av artikkelforfatterne, professor Terje Andreas Eikemo ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, mener vi nå ser ettervirkningene av store sosiale forskjeller i røyking i Norge over tid. Røyking var lenge et høystatusfenomen, og da vi ble gjort oppmerksomme på skadevirkningene var det de høyt utdannede som tok konsekvensene av dette først. Etterslepet er dessverre stort blant dem med lavere utdanning, og særlig blant kvinner.

De risikofaktorene som påvirker helsa og levealder mest er røyking, overdreven alkoholbruk, dårlig kosthold og manglende fysisk trening. Ettersom færre røyker, flere nøyer seg med et moderat alkoholforbruk og ellers passer på kostholdet, vil manglende fysisk fostring antakelig i framtida bli en av de fremste risikofaktorene både for generell og mental helse.

Godt for humøret

Røyking og en dram i ny og ne er så godt for humøret og hvordan du føler deg, sier folk gjerne, og mener kanskje at det å leve litt avslappet og å spise akkurat det du vil er viktig også. Det gjelder kanskje for noen. Men jevnt over er det dessverre ikke slik.

– Fire hovedtyper av risikooppførsel er av sorten folk flest umiddelbart kan styre selv. Røyking, overdreven alkoholbruk, dårlig kosthold og manglende fysisk trening kan de fleste av oss gjøre noe med i dag, mener Eikemo.

Mer enn holdningskampanjer

Ifølge Eikemo er det viktig å gå bredt ut for å bedre helsen til befolkningen under ett og utjevne forskjellene mellom folk med ulik utdanning. Holdningskampanjer er viktig, selv om dette faktisk har størst effekt på de med høyest sosial status, og kan paradoksalt nok bidra til å øke forskjellene. Men samtidig er det viktig å bedre de materielle levekårene og sosiale forholdene for folk med lav utdanning.