Jakten på talentene

Offentlig sektor står overfor store utfordringer i kampen om nødvendig kompetanse. Ikke bare å holde på dem som allerede jobber innen velferdstjenestene, men i enda større grad å få ungdommen til å velge yrker det offentlige trenger. Som for eksempel sykepleie.

Hva er viktig når ungdom skal velge utdanning? Professor Kjell G. Salvanes og kolleger ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen har spurt 15-åringer om hva de legger vekt på når de skal foreta utdanningsvalg.

– Godt arbeidsmiljø, og at yrket har samfunnsmessig verdi skårer høyt. Men det gjør også lønn. Men hva vet de unge om lønnen i de forskjellige yrkene? Av de 500 ungdommene som deltok i undersøkelsen, trodde 200 at en sykepleier tjener det samme som eller mer enn en jurist. Realiteten er at en 40 år gammel jurist tjener 90 prosent mer i gjennomsnitt enn en sykepleier. Hva når de oppdager dette? spør professoren.

Taper på lønn

Mange kommuner sliter i dag med å tiltrekke seg høyt utdannet arbeidskraft, og vil definitivt slite i nær framtid, mener Salvanes. Et stikkord er økt sentralisering av arbeidsplasser.

– Urbaniseringen startet sent her i landet. Men nå er den merkbar. På 1960-tallet budde 60 prosent av befolkningen i byer, i dag er det steget til 80 prosent. Folk busetter seg i sentrale strøk og nye arbeidsplasser blir i stor grad etablert i og rundt de største byene. De nye arbeidsplassene innen teknologi, finans og oljevirksomhet vil i økende grad tiltrekke seg talentene. Ikke minst på grunn av høye lønninger, sier Salvanes.

Et annet stikkord er lønn. Statistikken viser at lønningene til offentlig ansatte er svekket over tid sammenlignet med privat sektor. Mens kommuneansatte i fjor fikk 15 000 kroner i lønnsøkning, fikk funksjonærene i industrien 26 500 kroner.  Lønnsgapet vil bli en stor utfordring for velferdsstaten ifølge Salvanes.  

– Skal offentlig sektor ha håp om å rekruttere høy kompetanse til velferdstjenestene i framtida, må tjenestene ha en lønnsvekst som kan konkurrere med privat sektor. Problemet er at det blir svært kostbart å løfte store grupper samtidig.

Grunnen er ifølge professoren at offentlig sektor finansieres gjennom skatter og avgifter. Det er liten mulighet til å øke produktiviteten, siden 60-70 prosent av utgiftene er lønn. Svaret er neppe å redusere bemanningen innen for eksempel velferdsyrkene.

Større effektivitet

Øk effektiviteten er regjeringens utfordring til offentlig sektor.

I forrige måned nedsatte finansminister Siv Jensen (Frp) produktivitetskommisjonen som blant annet skal gi svar på hvordan offentlig sektor kan bli mer effektiv.  Finansministeren har ved flere anledninger uttalt at produktivitetsveksten i Norge er for lav, og at offentlig sektor må reformeres for å bli mer produktiv. Kommisjonen skal gi regjeringen råd om hvilke grep som må gjøres for å øke produktivitetsveksten. Kjell G. Salvanes er ett av ti medlemmer i kommisjonen.

Må ta utfordringene

Hvordan løse dette? Salvanes kom med følgende utfordringer til arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor da han holdt innlegg på Unios inntektspolitiske konferanse tidligere denne måned.

– Å øke lønningene for å få tak i talentene er en løsning. Dette må ikke nødvendigvis skje samtid og omfatte alle. Åpne for større lønnsdifferensieringer, og i større grad å være villig til å belønne for eksempel kvalitet. Men da må de ansatte og arbeidstakerorganisasjonene være villige til å bli målt på kvalitet. Være åpen for å sette i gang forsøk, utfordret Salvanes.

Arbeidstidsordningene er et hett diskusjonstema. Her er det i ferd med å skje store endringer som arbeidstakerorganisasjonen må være aktive i forhold til. Det er ingen løsning å si nei og nei, ifølge professoren.

Han viste til den pågående striden ved Ladegården sykehjem i Bergen. Her meldte ansatte seg ut av Fagforbundet for å få lov til å jobbe 13 timers vakter i helgene. Mens Norsk Sykepleierforbund (NSF) sa ja, sa Fagforbundet nei til søknaden om 13-timersturnus.

Det er vanskelig å forutse potensialet i disse tiltakene, men Salvanes mener arbeidstakerorganisasjonene gjør lurt i å være forberedt på at dette kommer, og at de vet hva de vil svare på disse utfordringene. Hva er man villig til å forhandle ut? Og hva ønsker man å ha inn i forhandlingene?