Tegner sykepleie
Hanne Sigbjørnsen har et alias: Tegnehanne.
Tegnehanne elsker å være sykepleier. Hun forklarte nylig hvorfor i Aftenposten, der hun har en fast spalte på nett. Det meste hun tegner er inspirert av virkeligheten. En kommentar om at sykepleiere bare vasker rumper, fikk henne til å liste opp fordeler og ulemper ved yrket. Fordel: Du får være veileder for hvordan andre lever livet sitt. Ulempe: Du glemmer ditt eget liv.
Direkte
Tegnehanne ble født da Hanne Sigbjørnsen flyttet fra Bryne til
Oslo. Hun kunne velge mellom å studere animasjon eller sykepleie,
og valgte sykepleie. På si begynte hun å
tegneblogge. Med
en blanding av tekst og bilder skrev hun først om å være student,
så om alt mulig. I 2012 ble hun kåret til Årets blogger. Året før
var hun nominert, og sa til Side 2 at hun gjerne ville solgt en
nyre for å vinne.
– Jeg har nok en litt annen stil og humor enn andre bloggere,
forteller hun på kafé i Oslo.
– Den er direkte og selvironisk. Da jeg begynte å blogge, skrev
de fleste om sminke og klær.
Humor
Tegnehanne skriver om taco, lefse og egen frykt for autoriteter.
Hun lager en mellomting mellom tegneserie og blogg, noe som ikke er
så vanlig i Norge som for eksempel i USA. Før hun fikk jobb i
Aftenposten, var hun gjestetegner i Dagbladet og VG og har også
gitt ut et eget magasin.
– Jeg har et behov for å vise hvem jeg er, sier hun og smiler
litt.
– Jeg bruker humor og ironi, og tror det er derfor folk leser
meg. Folk liker at jeg er ærlig. Jeg kan skrive sånne ting som at
jeg hadde et one-night stand og så gikk han midt på natta.
– Hva gjør det med deg å utlevere sånt?
– Det går bra. Når man bruker humor, tror ikke folk helt på
det. Og tror de på det, kjenner de seg ofte igjen fordi de har
opplevd det selv.
Interessert
Tegnehanne har store øyne og ingen nese. Men er fullt i stand
til å uttrykke seg. Sigbjørnsen sier hun har en enkel, men
uttrykksfull strek. Hun er opptatt av at det hun skriver skal være
sant, men strekker det gjerne litt langt. Hun bruker venner og
familie, og spør heller om tilgivelse enn tillatelse. Men hun er
klar på at det er seg selv hun gjør narr av, ikke andre.
Etter snart fire år i Oslo, er hun ferdig utdannet sykepleier
og i full jobb på Rikshospitalet.
– Finner du inspirasjon i sykepleie?
– Ja. Da jeg begynte på studiet, tenkte jeg at det var litt
smalt, så jeg skrev heller generelt om å være student. Nå nylig har
jeg skjønt at folk flest synes det er interessant å lese om hva vi
gjør. Sykepleiere sier også de kjenner seg igjen i det jeg skriver
og tegner.
– Tror du det betyr noe for sykepleie som fag at du tegner
det?
– Kanskje gir det en innsikt i hva vi holder på med, som folk
ikke ville fått ellers? Jeg håper det.
Såret
Men ironi og humor kan også være vanskelig.
– Jeg skrev en gang om hvordan det var å pleie demente. Det var
ment harmløst og jeg ville vise frem humoren som fins også hos
demente og de som jobber med dem. Noen syntes det var morsomt,
andre ikke. En dame ble veldig såret og mente jeg gjorde narr av
faren hennes, som var dement. Da slettet jeg hele innlegget. Folk
takler humor forskjellig, og det er vanskelig å argumentere mot
noen som er såret.
Det er innleggene om sykepleie som blir kommentert på jobb. Hun
har blant annet laget et om nattevakter. Mens det var gøy å døgne
på ungdomsskolen, har hun etter et halvt år i full turnus funnet ut
at det ikke er gøy lengre. Det eneste som er gøy med det, er å
legge seg når vakten er over. Hun har også skrevet om å gi
sykepleie til tunghørte.
– Jeg lurte litt på om det var greit, men fant ut at det var
innenfor. Jeg ville bare si noe om hvor utmattende det er å skrike
en hel dag.
Lever
– Vil du helst tegne på fulltid?
– Ja, jeg har også lyst til å være sykepleier, men hadde jeg
fått muligheten til bare å tegne, ville jeg tatt den.
Før lette hun etter tegnemateriale i alle situasjoner, nå
slapper hun mer av. Hun leverer til Aftenposten en gang i uken og
bruker to kvelder på å tegne. Å publisere på nett gir mer kontakt
med leserne.
– Det blir litt annerledes enn med bloggen. Bloggen er det folk
som oppsøker, i Aftenposten får de meg uten å ha bedt om det. Den
umiddelbare responsen gjør at jeg må levere bra hver gang.
Tegnehanne har flest lesere blant jenter mellom 20 og 30 år,
men hun skriver og tegner for alle.
– Gjerne for menn på 35 eller damer på 60, smiler hun.
– Favorittleseren er den jeg ikke forventer skal lese
meg.
0 Kommentarer