fbpx Fastlegesykepleier endrer medikamentbruk Hopp til hovedinnhold

Fastlegesykepleier endrer medikamentbruk

Halvparten av medikamentlistene til pasientene i hjemmesykepleien i Sør-Gudbrandsdalen ble endret etter at man innførte ordning med fastlegesykepleier.

Det går fram av rapporten « Evaluering av ordningen med fastlegesykepleiere – et tiltak for bedre samhandling mellom fastleger og hjemmesykepleien i kommunene i Sør-Gudbrandsdalen».

 

Fastlegesykepleier

I ordningen med fastlegesykepleiere knyttes 1-2 faste sykepleiere til hver fastlege som har listepasienter som mottar hjemmetjenester. Fastlegesykepleieren fungerer som kontaktpunkt både for den enkelte fastlege og for medarbeidere i hjemmetjenesten, og får dermed et sentralt ansvar for samhandlingen mellom hjemmetjeneste og fastlege.

I tillegg til løpende kontakt ved behov, organiseres faste møter mellom fastlege, fastlegesykepleier og lege fra spesialisthelsetjenesten. På møtet gjøres det en detaljert gjennomgang og evaluering av diagnoseliste og medikamentliste for pasienter i hjemmetjenesten. Justering av medikamentlister skjer dersom det viser seg å være behov for dette. Endring av medikamentlister kan innebære seponering av medisiner, justering av dosering, at nye medisiner blir lagt til, eller er en kombinasjon av de ulike typer endringer.

 

Rom for forbedring

En betydelig andel mottakere av hjemmesykepleie i Sør-Gudbrandsdalen står på medisiner som det ved nærmere gjennomgang av fastlege og geriater i fellesskap viser seg kan seponeres (29 prosent), eller benyttes med lavere dose (27 prosent). Det innsamlede datamaterialet fra kommunene som har innført ordning med fastlegesykepleier, bidrar til å dokumentere at det er betydelig rom for forbedringer i forskrivning av medikamenter til denne gruppen.

 

Lukkede system

Helse- og omsorgstjenester leveres ofte under omstendigheter som kjennetegnes ved at informasjon om legers- og sykepleieres valg mellom alternative behandlingsformer, samt oppfølging og kvaliteten ved behandlingen, i liten grad er gjenstand for innsyn eller vurdering fra utenforstående.

En slik organisering av virksomheten kan kanskje bidra til å beskytte den enkelte pasientens personvern. Men samtidig vil slike lukkede informasjonsordninger også stå i veien for deling av erfaringer mellomaktørene i helse- omsorgstjenesten, ifølge forskerne bak evalueringen.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse