Vikarbruk er en fare for pasientsikkerheten

Jeg har selv jobbet med utrolig dyktige vikarer, men også vikarer som verken innehar kunnskap om pasientgruppen eller har nødvendige språkferdigheter for å jobbe i Norge. Allikevel får de jobb gjennom vikarbyråer og kommer tilbake gang etter gang. Det er et betimelig spørsmål hva slags opplæring de egentlig har?

Vi vet at utstrakt bruk av vikarer er en fare for pasientsikkerheten. Til tross for dette ser det ut til at det blir mer og mer vanlig å fylle behovet for personell og kompetanse gjennom innleie, i stedet for faste ansettelser. Vi har eksempler på at det er flere vikarer enn faste ansatte på noen vakter.

Dette er et problem, både i et samfunnsøkonomisk perspektiv og i et pasientperspektiv. Løsningen er like enkel som den er åpenbar. Sykehusene må bemannes med faste ansatte!

Et helsevesen med riktig bemanning, det vil si både hva gjelder kompetansesammensetning og antall mennesker på jobb vil skape et tryggere og bedre helsevesen. I dag er bemanningen ved sykehusene så knapp at det ved fravær eller overbelegg må leies inn vikarer. Bemanningen tar ikke høyde for det kjente fraværet, som for eksempel sykefravær (i helsevesenet er det mellom 8-10 prosent), ferieavvikling (alle ansatte skal ha 5 uker ferie per år) og fravær knyttet til nødvendig kompetanseheving.

Med andre ord er aldri bemanningen det den er planlagt å være, fordi man rett og slett ikke tar disse kjente faktorene med i beregningen av bemanningsbehovet. Når vi også vet at det i perioder er betydelig overbelegg og korridorpasienter er det ikke vanskelig å forstå at sykehusene har behov for å leie inn vikarer i stor utstrekning med dagens bemanningssituasjon.

Forskning viser at bruk av vikarer øker risikoen for feil. Men man trenger neppe å være forsker for å forstå at det å ikke vite hvor nødvendig utstyr ligger, ikke kjenne journalsystemer, hvor pasientrommene er eller det å ikke kjenner rutinene ved avdelingen utgjør en risiko for feil. Det skal mer enn to dager til for å være godt kjent med de rutiner, prosedyrer og pasientgrupper som er på akkurat den sengeposten.

Kunnskapssenteret har sett på uønskede hendelser knyttet til vikarbruk og konklusjonen er tydelig. Vikarbruk gir risiko for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten. Av 61 hendelser som ble meldt inn i løpet av en 14 måneders periode, førte hele 33 prosent til betydelig eller moderat skade på pasient. Hos 39 prosent ble det ikke observert skade, men hendelsene kunne gitt et alvorlig utfall. Med andre ord: 20 enkeltmennesker ble betydelig eller moderat skadet som følge av feil gjort av vikarer. Det er 20 mennesker for mange. I de tilfellene hvor hendelsen kunne ha gitt alvorlig utfall, er dette hindret ved at det faste personalet har oppdaget det i tide, og tatt over vikarens arbeidsoppgaver. Kunnskapssenteret peker også på at det er grunn til å tro at uønskede hendelser ved vikarbruk er underrapport. Dette gir enda mer grunn til bekymring.

Til tross for mye kunnskap om risikoen knyttet til bruk av vikarer er det en økende trend i helsevesenet med vikarer. Antall vikarbyråer er uendelig og sykehusene bruker enorme summer på innleie. Dette gjøres ofte på samme tid som man nedbemanner eller har ansettelsesstopp på faste ansatte.

Oslo Universitetssykehus brukte over en milliard kroner på innleie og overtid i 2013. Dette parallelt med store prosesser knyttet til innsparing og nedbemanning. Mulig man må være økonom for å forstå logikken. For meg er det totalt uforståelig.

Så lenge det er mennesker som jobber i helsevesenet vil det alltid være en risiko for feil, det er uunngåelig. Men det er uakseptabelt at denne risikoen ikke gjøres så minimal som overhode mulig.

Det må tas et oppgjør med kulturen knyttet til å leie inn personell i stedet for å ansette. Det kan ansettes mange sykepleiere for en milliard kroner. Da kan man på samme tid sikre riktig bemanning og trygge, kjente og kompetente ansatte.