Dommerne må ha siste ord

Tilregnelighetsutvalget, ledet av Georg Fredrik Rieber-Mohn, har overlevert sin utredning NOU 2014: 10 «Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern» til Justis- og beredskapsdepartementet.

Utvalget ble nedsatt i kjølvannet av 22. juli-rettssaken for å vurdere reglene om strafferettslig utilregnelighet, hvilken rolle psykiatrien bør ha i strafferettspleien og hvordan samfunnet bør verne seg mot utilregnelige personer som utgjør en fare for medborgeres liv og helse.

Det medisinske prinsipp

Tilregnelighetsutvalget anbefaler departementet ikke å erstatte det såkalte medisinske prinsipp med det psykologiske. Et prinsipp som innebærer at det må påvises en årsakssammenheng mellom sykdomstilstanden og tidspunktet for lovbruddet, for at en person skal kunne erklæres utilregnelig.

Det er ifølge Tilregnelighetsutvalget domstolene sin oppgave å trekke opp grensene for utilregnelighet – ikke rettspsykiaterne. De sakkyndige skal ikke lenger uttale seg om eller konkludere med om lovbryteren var «psykotisk» i lovens forstand. Rettspsykiaterne skal ikke mene noe om lovens vilkår for straffefrihet er oppfylt eller ikke.

Utvalget foreslår at det må være opp til domstolen å bestemme om lovbryteren skal anbringes i lukket institusjon med døgnopphold når det ikke er utsikt til snarlig og vesentlig bedring av hans eller hennes helsetilstand, og når hensynet til vern av tungtveiende interesser taler for det. 

Fortsatt sakkyndige

Utvalget mener at det fortsatt bør oppnevnes to sakkyndige i saker hvor det er spørsmål om strafferettslig utilregnelighet. Men de sakkyndiges oppgave bør kun være å utrede lovbryterens sinnstilstand utelukkende innenfor rammene av sitt eget fag. Retten må på selvstendig grunnlag å ta stilling til om gjerningsmannens tilstand var av en slik karakter og hadde en slik symptomstyrke, at straffansvar ikke er aktuelt.

Les: NOU 2014: 10 «Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern»

Les: «Farlig» er ingen diagnose