«Master­syke» – et problem?

Den kraftige veksten i rekrutteringen til høyere utdanning de seinere åra har igjen aktualisert en debatt om det utdannes for mange med høyere utdanning. Om veksten i kandidattall fører til at de som utdannes i mindre grad får brukt sin kompetanse i arbeidslivet?

I rapporten «Får nyutdannede med høyere grad arbeid i samsvar med sitt utdanningsnivå?» har Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) kartlagt arbeidsmarkedssituasjonen et halvt og tre år etter fullført mastergrad eller tilsvarende.

Mastersyke

Overutdanning – at man har mer utdanning enn det som kreves i jobben – er ikke noe nytt fenomen, slik man kan få inntrykk av gjennom «mastersykedebatten» som har gått det siste året. For humanister og samfunnsvitere har dette vært en utfordring i lang tid.

Nytt er imidlertid at man nå registrerer at andelen som mener de er overutdannet er økende for helse- og sosialfag.

– Dette kan synes noe overraskende, gitt at dette er utdanninger der en kunne forvente at koplingen mellom utdanning og yrke er sterkere enn i for eksempel humanistiske, samfunnsvitenskapelige, økonomiske og tekniske fag, heter det i rapporten.

Helse- og sosialfag skilte seg tidligere ut med en svært lav andel overutdannede. I 1995 var ingen overutdannet ifølge den smale definisjonen (se faktaboks), og bare 11 prosent var overutdannet ifølge den vide definisjonen (se faktaboks).

Innen dette fagområdet har det fra 2005 skjedd en stor økning i andelen som oppfatter seg overutdannet. Det har etter hvert kommet opp på samme nivå som de andre fagområdene. I 2013 var 5 prosent innen helse- og sosialfag overutdannet ifølge den smale definisjonen, og 45 prosent var overutdannet ifølge den vide definisjonen.

– Vi vil anta at dette har sammenheng med de mange nye mastergradene som har blitt introdusert innen dette feltet, og at det er godt voksne personer som fortsetter i sin gamle jobb når de har fullført en mastergrad, ifølge NIFU.

Lavere lønn

I rapporten har NIFU også sett på sammenhengen mellom overutdanning og lønn.

– Det er en klar sammenheng mellom hvordan kandidatene vurderer kompetansenivået i forhold til jobben, og hvilke lønn de har. Dette kan ses på som en bekreftelse på at de ikke har havnet helt der de skulle, heter det blant annet i rapporten.

For kandidater med arbeidsoppgaver som krever høyere utdanning, men på et lavere nivå enn det de har, er brutto månedslønn om lag tre prosent lavere enn for kandidater med arbeidsoppgaver på riktig nivå. Kandidater som har arbeidsoppgaver som ikke krever høyere utdanning, har henholdsvis 7 og 24 prosent lavere lønn, avhengig av om det er en fordel med høyere utdanning eller at arbeidsoppgavene ikke krever høyere utdanning i det hele tatt.