Rettssak om dødsfall i Oslo utsatt

I dag skulle rettssaken mot Oslo kommune starte. Men på grunn av sykdom ble saken utsatt på ubestemt tid, opplyser Nettavisen.

Det var i mars 2010 at Jorunn Marie Bukkøy frøs i hjel i snøen utenfor sitt hjem i Oslo. Hun var da 83 år gammel og hadde fått diagnosen Alzheimer, men hun bodde hjemme alene. Hun hadde tilsyn av hjemmesykepleien et par timer i døgnet. Hun skal ikke ha villet på sykehjem, men var ifølge pårørende i dårlig stand til å redegjøre for seg selv.

Lå død i to uker

Noen uker senere, i april 2010, ble 92-årige Gunhild Bringaker funnet død hjemme. Da hadde hun vært død i to uker.

Naboer hadde i lengre tid meldt fra om at hun ikke var i stand til å ivareta seg selv.

Begge kvinnene bodde i bydel Gamle Oslo.

Fikk en halv million i bot

Helsetilsynet politianmeldte bydelen for mangelfull behandling av disse to. I 2012 ga politiet bydelen en bot på 500 000 kroner fordi de to sterkt pleie- og hjelpetrengende kvinnene ikke fikk den hjelpen fra kommunen de hadde krav på og behov for.  

Politiet mente Oslo kommune hadde brutt helsepersonelloven, det vil si kravet til forsvarlig organisering av helsetjenestene.

Ifølge paragraf 16 skal virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.

Men Oslo kommune nektet å betale. Nesten fem år etter at de to kvinnene døde, skulle deres siste levetid være tema i Oslo tingrett denne og neste uke.

Faglige og etiske spørsmål

De to kvinnene burde vært på sykehjem, de har ikke fått nødvendig helsehjelp, mener påtalemyndigheten.

Oslo kommune mener den har oppfylt minstestandarden.

Det var satt av sju dager til rettssaken i Oslo tingrett.

Ifølge Aftenposten skal retten først og fremst belyse to forhold: Hvor grensene går for hva som er faglig forsvarlig pleie- og omsorgstilbud og hva en kommune skal gjøre når eldre som har en mental svikt motsetter seg hjelp.

Hadde hun samtykkekompetanse?

Line Orlund, fylkesleder for Norsk Sykepleierforbund i Oslo, synes det er fint at saken kommer opp for retten. Hun understreker at hun ikke kjenner saken i detalj, men påpeker at pasientenes samtykkekompetanse er et viktig begrep å få avklart.

– Hvis den ene kvinnen har blitt vurdert til å ha samtykkekompetanse, måtte jo helsepersonellet respektere det. Men det kan være fryktelig vanskelig for helsepersonell å se personer som velger å leve livet sitt på en måte som ikke er så bra.

– Kan ikke påtvinge dem uønsket hjelp

Hun mener samtykkekompetanse-begrepet er svært viktig for sykepleiere som er så nær pasientene.

– Retten til å bestemme over sitt eget liv gjelder jo for den som har denne kompetansen. Det krever mye av dem som vurderer samtykkekompetanse.

Orlund håper rettsaken vil belyse hvor grensene går.

– Det blir vanskelig hvis sykepleiere må utføre tiltak som bærer preg av tvang og påtvinge dem hjelp de ikke vil ha, når pasientene har rett til å bestemme over eget liv, sier fylkeslederen.