Vaksinert eller ikke?

Utbrudd av meslinger i USA skaper bekymring også i Norge. Folkehelseinstituttet følger situasjonen nøye, og understreker at vaksine gir den mest effektive beskyttelsen mot sykdommen.

Ikke alle fikk

Vaksinasjonsdekningen ble ikke god før MMR-vaksinen ble tatt inn i barnevaksinasjonsprogrammet i 1983. MMR-vaksinen beskytter mot meslinger, røde hunder og kusma og gis i to doser, vanligvis ved 15 måneder og 12 år.

– De som er født i 1982 og senere har sannsynligvis fått vaksinen, sier Synne Sandbu, overlege ved avdeling for vaksine hos Folkehelsa.

– Men hva med de før?

– Meslingvaksinen ble tatt i bruk i Norge i 1969, men ikke alle fikk den. Jeg vil tippe den ble gitt til halvparten av årskullene. Det fins heller ikke god oversikt over hvem som fikk og ikke, sier hun.

Oversikt på nett

– Så hvis man er født før 1982, hvordan finne ut om man er vaksinert?

– Mange har et vaksinasjonskort fra helsestasjon- og skolehelsetjenesten og da vil det stå der, sier overlegen.

– Og hvis man ikke har det?

– Da kan man prøve «Mine vaksiner» på helsenorge.no. Her kan man logge seg inn og få oversikt over vaksiner. Men på 1970- og 1980-tallet var ikke alle fylker med i den nasjonale vaksineregistreringen, så det er ikke sikkert det fins informasjon om meslingvaksine der heller.

Det skal finnes journal fra helsestasjons- og skolehelsetjeneste i hver kommune, men for noen få tiår siden var ikke slike journaler ført eller arkivert på en måte som gjør det enkelt å finne dem. Vaksinasjoner gjort på legekontor er enklere, fordi de skal være journalført av legen. Å spørre fastlegen sin kan være en mulighet.

Anbefaler

– Hva hvis man ikke har vaksinasjonskort, ikke er registrert med meslingvaksine under «mine vaksiner» og det ikke står noe i fastlegens journal?

– Hvis man ikke vet om man har hatt meslinger eller er vaksinert mot det, anbefaler vi vaksine. Det er da snakk om MMR-vaksinen. Helsepersonell er en gruppe vi absolutt anbefaler å være vaksinert fordi de treffer mange forskjellige mennesker som ikke er friske og dermed risikerer de å treffe noen med meslinger.

– Men hva om man har hatt meslinger uten å vite det?

– Det er ikke farlig. Vaksinen består av levende virus. Har man hatt meslinger eller blitt vaksinert tidligere, er man trolig immun mot sykdommen og vil heller ikke reagere på vaksinen.

Gratis vaksine

Sandbu sier selve vaksinen er gratis, men at utfordringen kan være å få satt den.

– MMR-vaksinen fins bare i pakninger av ti, derfor er dette ikke noe alle legekontor har tilgjengelig. Det er ikke infrastruktur for å vaksinere voksne i alle kommuner. De stedene det er en reisevaksinasjonspoliklinikk, kan det være lurt å gå dit. Eventuelt kan kanskje fastlegen gjøre det.

– Kan man teste om man har hatt meslinger?

– Ja, det går an å ta blodprøve og analysere for antistoffer. Men det er mer komplisert enn å få vaksine.

– Fins det rein meslingvaksine?

– Ja, det fins, men den er dyrere enn MMR-vaksine. Og de som trenger meslingvaksine, trenger oftest også vaksine mot røde hunder.

Alle visste

– Mange har fått vite at de har hatt meslinger som barn. Kan man stole på det?

– Det er ikke helt upålitelig, hvis man var barn på 1960- og 1970-tallet. Da var meslinger utbredt og alle visste hvordan det så ut. I motsetning til i dag, da unge leger ikke greier å diagnostisere meslinger fordi de aldri har sett det.

– Gir vaksinen livslang immunitet?

– Det er det ennå ingen som vet helt sikkert. Alle barn har fått tilbud om vaksinen siden 1983, men de er fremdeles i 30-årene. Foreløpig ser det ut som det holder.