Dømt for å utnytte filippinske sykepleiere

Dommen falt i Borgarting lagmannsrett i dag, 9. mars: Det tiltalte ekteparet ble begge dømt for å ha utnyttet sju filippinske sykepleiere de har rekruttert, tre av dem til Ullevål sykehus. Straff: ett år og tre måneder i fengsel, med 24 dager fradrag for utholdt varetekt.

Oslo universitetssykehus (OUS) ble dømt for grov utnyttelse av tre av sykepleierne. OUS er ilagt en bot på en million kroner.

Selve dommen er enstemmig, men et mindretall ville ha strengere fengselsstraff for ekteparet.

Erstatning

De sju sykepleierne ble tilkjent erstatning slik det var krevd.

Både ekteparet og OUS har tatt betenkningstid. Fristen for å anke til høyesterett er to uker, det vil si 23. mars.

Skulle løse krise på operasjonsavdelingen

Tre av de sju sykepleierne ble hentet til OUS i 2010 av ekteparet. Det var på operasjonsstuen de skulle løse et akutt problem: Mangel på operasjonssykepleiere. Ekteparet hjalp sykehuset med å finne dem. Til operasjonsstuen kom de aldri. Sykepleierne tok opp dyre lån for å kunne få arbeid i Norge. På OUS begynte de å jobbe uten kontrakt. Etter hvert fortalte de sin historie til tillitsvalgte. Ikke lenge etter ble ekteparet varetektsfengslet.

– Godt å bli trodd

I Oslo tingrett ble ekteparet og OUS frikjent i desember 2013, både når det gjelder straff og erstatning. Dommen ble anket og lagmannsretten behandlet saken i januar/februar.

Det var helt stille i Borgarting lagmannsrett da dommen ble lest opp. Og det var en helt annen dom som ble referert til i retten i dag enn i tingretten for over et år siden, da både ekteparet og OUS ble frikjent.

– Det føles så godt å bli trodd. Vi har fått bekreftet at det var riktig av oss å si fra, sier Kelly Flores, en av de tre OUS-sykepleierne.

– Jeg er på en måte fornøyd, men dommen kan jo bli anket, sier Wilmae Libres, som ikke tør slippe gleden helt fram ennå.

Men overrasket er hun. Hun husker godt da forrige dom ble lest opp. Hun var forberedt på samme utfall nå.

– Det føles som vi ble hørt. Det kjennes bra, sier Rylyn Andiano.

– En grundig dom

Verken ekteparet eller deres forsvarere vil kommentere dommen.

Statsadvokat Kirsti Guttormsen mener derimot at bevisvurderingen er ordentlig.

– Det ser ut som om retten har vurdert jusen korrekt.

– En grundig dom, helt annerledes enn dommen i tingretten, sier aktor Hans Petter Pedersen Skurdal.

Gro Wildhagen har bistått fire av sykepleierne, to av dem fra OUS. Maria Støen Thoresen har bistått tre av sykepleierne, en av dem fra OUS:

De fire sykepleierne som ikke er fra OUS, er fra ulike helseinstitusjoner i landet, og er blitt rekruttert av ekteparet.

De sju er totalt tilkjent flere hundre tusen kroner i erstatning.

 – Vi har fått medhold i erstatningskravene fullt ut. Retten har lagt til grunn de beregningene vi la fram. Dommen var godt begrunnet, sier Gro Wildhagen.

– Noen av kontantstrømmene var vanskelig å bevise, men retten har også sett disse beløpene som bevist, sier Thoresen.

Wildhagen er lettet på vegne av klientene når de nå er blitt trodd.

– En hard dom

OUS dømmes for overtredelse av utlendingloven til en bot på en million kroner, og til å betale erstatning til de tre sykepleierne.

– Hva synes du?

– I ettertid har vi visst at vi ikke gjorde en god jobb da sykepleierne ble rekruttert, men vi mente likevel at dette ikke ville rammes av lovverket. Vi må nå konstatere at retten hadde en annen vurdering, sier Morten Reymert, viseadministrerende direktør ved OUS.

Han påpeker at da OUS ble kjent med hvordan de filippinske sykepleierne ble rekruttert, endret sykehuset rutinene for rekruttering.

– Nå vil vi lese dommen nøye.

– Ble du overrasket over dommen?

– Det vil jeg ikke kommentere, sier Reymert.

 Heller ikke Harald Stabell, som forsvarer OUS i saken, vil svare på om dommen overrasket ham.

– Nei, det svarer jeg aldri på.

– Hva synes du om dommen?

– Den var hard. Klar og hard, både for ekteparet og OUS, sier Stabell.

Han og OUS har ikke tatt standpunkt til anke ennå.

Hva sier retten i dommen?

Lagmannsretten har skrevet en dom på 49 sider. Her er noe av det retten forteller i dommen:

Ekteparet har forklart at deres motivasjon var å hjelpe. Men retten finner det bevist at ekteparet drev med inntektsgivende virksomhet når de bisto filippinske helsearbeidere med å komme til Norge.

Kontrakter mellom ekteparet og sykepleiere er åpenbart ubalansert og urimelig.

Begrenset sykepleiernes handlefrihet

De fornærmede var helt ukjent med norske forhold, men hadde et sterkt ønske om å arbeide i helsesektoren i Norge, blant annet på grunn av lønnsforholdene. Ekteparet har utnyttet sykepleiernes situasjon til å oppnå vederlag som er urimelig høye i forhold til ytelsene sykepleierne har mottatt. Ekteparet har også begrenset deres handlefrihet.

De fornærmede har måttet ta opp lån av betydelig størrelse, noen med meget høy rente. Tilnærmet hele lånebeløpene er utbetalt direkte til ekteparet. Lånebeløpene er for alle sykepleierne blitt vesentlig høyere enn de beløpene som ble presentert for dem på Filippinene, uten at de har hatt noen mulighet til å påvirke det.

De betalte for mye

Ullevål-sykepleierne har i tillegg til lånene betalt meget betydelige beløp til ekteparet, skriver retten.

Sykepleierne har betalt mer til ekteparet enn det som er bokført som utgifter i firmaets regnskap knyttet til sykepleieformidling.

Sykepleierne har hatt meget begrenset innflytelse på hvilke kostnader de har hatt.

Når det gjelder bolig og andre forhold har sykepleierne hatt vesentlige begrensninger i deres alminnelige handlefrihet.

Refser OUS-ledelsen

Lagmannsretten mener at ansatte ved OUS har opptrådt grovt uaktsomt.

Retten mener videre at det var sterkt klanderverdig og gir grunnlag for sterke bebreidelser når sykehuset unnlot å følge opp overfor ekteparet i den situasjonen som forelå.

Lagmannsretten er kommet til at foretaksstraff bør anvendes og at foreligger en grov overtredelse av utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav b.

Retten kritiserer OUS-ledelsen i dommen.

Den skriver at bakgrunnen for saken var sykehusets behov for arbeidskraft, og sykehuset har spilt en sentral rolle i hendelsesforløpet. Ledelsen ved sykehuset var orientert om at det var vesentlige betenkeligheter ved opplegget, herunder en klar risiko for at det forelå ulovlig arbeidsformidling. Det ble likevel ikke iverksatt nærmere undersøkelser eller tiltak som kunne hindret utilbørlig utnytting. Hendelsesforløpet som er beskrevet gir grunn til å reise vesentlig kritikk mot flere organisasjonsledd på et høyt nivå innenfor sykehuset.