fbpx Bekymret for barsel Hopp til hovedinnhold

Bekymret for barsel

Bildet viser jordmor Eva Myhre Engen som sjekker hjertelyden til Marte-Kari Løves baby.
Eva Myhre Engen sjekker hjertelyden til Marte-Kari Løves baby. Foto: Erik M. Sundt

Når Marte-Kari Løve har født, får hun være på barsel i 48 timer. Så skal jordmor komme hjem til henne. Men med 1,5 jordmor på 360 gravide er det ikke mulig å få til.

Hjerteslagene fyller rommet. Eva Myhre Engen fører doppler-maskinen over Marte-Kari Løves struttende mage. 
– Ingen tvil om at han koser seg inni her, sier hun og smiler.

Godt kjent

Det er tre dager til termin. I seks måneder har Marte-Kari Løve gått til kontroll her på Bjerke familiesenter på Veitvet i Oslo.
 – Jeg sendte e-post og fikk til svar at jeg var hjertelig velkommen, forteller hun. 
– Jeg har opplevd jordmor som svært fleksibel.
Første kontroll var hos fastlege, men siden han er på hjemstedet Larvik, var det praktisk med kontroller i Oslo.
– Venninner har vært fornøyde med å gå til jordmor, sier hun.
– Og jeg har virkelig erfart at det er en som kan hjelpe til med det jeg trenger.

For få

På papiret har jordmødre en stor rolle i både svangerskap- og barselomsorgen. Men i praksis er de for få til å fylle den. I flere år har Jordmorforbundet og Den norske jordmorforening varslet om for knappe ressurser til kommunejordmødre. I underkant av 300 jordmødre skal ta seg av 60 000 gravide. Det gir et gjennomsnitt på 0,7 jordmor per kommune og 0,005 jordmor per gravid.
– Altfor lite, sier Hanne Charlotte Schjelderup-Eriksen, leder for Jordmorforbundet i Norsk Sykepleierforbund. 
Hun mener det må ansettes minst 1 000 jordmødre i kommunene innen 2016. 

Stort trykk

I bydel Bjerke, hvor Marte-Kari Løve bor, er det 1,5 jordmødre. Eva Myhre Engen har hel stilling, kollega Anne Cathrine Askedal halv. 
I 2014 fulgte de opp 360 nye gravide, mer enn 60 prosent av alle gravide i bydelen, med tilbud om samtale, kontroll, fødselsforberedende kurs og ammegruppe.
De opplever et trykk uten like, men har ikke fått svar på bønnene om flere ressurser. 
I stedet har de fått flere oppgaver.

Ikke mulig

Fordi liggetiden i barselavdelingene stadig blir kortere, skal kommunejordmor besøke kvinnene hjemme etter fødsel. Ifølge ny nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen skal det skje i løpet av den første eller andre dagen hjemme. 
Eva Myhre Engen synes det er en strålende idé.
– Vi har bygget opp en relasjon til kvinnen gjennom svangerskapet og vil gjerne avslutte den med at babyen er kommet. Men det er ikke mulig, fordi det er så travelt.

Dramatisk

Mellom 1998 og 2009 sank liggetiden i norske barselavdelinger fra 4,5 til 3,1 døgn. Siden har den sunket ytterligere. I dag reiser mange hjem etter 48 timer, og flere steder utredes hjemreise etter 24 timer. Det mener Hanne Charlotte Schjelderup-Eriksen er dramatisk.
– Den korte liggetiden er ikke fulgt opp med et tilfredsstillende og trygt tilbud i kommunene, fastslår hun.
Allerede i 2010 påpekte Helsetilsynet at det er en kritisk periode fra mor og barn reiser fra sykehuset til de har fått kontakt med helsestasjonen. 
– Hvis det er for lite ressurser til hjemmebesøk i kommunehelsetjenesten, kan det gå to uker hvor kvinnen blir overlatt til seg selv, sier hun. 

Færre ammer

Jordmødre er særlig bekymret for hvordan det skal gå med ammingen. I Norge er det et uttalt mål at flest mulig spedbarn skal få morsmelk. Men normalt er ikke melkeproduksjonen i gang før tredje dag etter fødsel, altså lenge etter at kvinnen er hjemme fra sykehuset. Ifølge Schjelderup-Eriksen krever vellykket amming ofte tett veiledning. Spørsmålet nå er av hvem. Hun frykter resultatet vil bli mindre amming.
Nye tall fra Helsedirektoratet viser også at ammefrekvensen synker for første gang på over 40 år. Flere får morsmelkerstatning i stedet for eller i tillegg til morsmelk de aller første dagene etter fødsel. 
Ifølge Helsedirektoratet er det fremdeles en høy andel som ammes, 95 prosent, men målet er å opprettholde og øke den. 

Snakke

Med lette fingre undersøker Eva Myhre Engen magen til Marte-Kari Løve.
– Ikke noen tvil om at hodet er ned, sier hun.
– Det er godt når du sier den har festet seg skikkelig, sier Løve og reiser seg fra benken.
Svangerskapet har vært normalt og uten komplikasjoner. Selv om hun er ressurssterk og godt forberedt, tilhører hun en gruppe jordmor Eva Myhre Engen vet har særlig behov for oppfølging de første dagene, nemlig de førstegangsfødende.
– Det ideelle er om hun sender meg e-post fra sykehuset etter fødselen, og så avtaler vi hjemmebesøk dagen etter at hun er kommet hjem, sier hun.
I tillegg til ammeveiledning, vet Engen at mange har behov for å snakke gjennom fødselen. Kanskje har de vondter som trenger å avklares og forklares, såre sting som skal kontrolleres eller såre bryster. Alt ting som jordmor er spesialutdannet til å ta seg av.
– Vi er ikke bare utdannet for svangerskapsomsorg, men også barselomsorg, minner hun om.
– Etter fødsel er kvinner sårbare, det er noe alle har felles, og det er nok lettere å snakke med en jordmor de allerede kjenner. For oss er det også lettere å avdekke problemer når vi har fulgt dem gjennom lang tid.

Gulsott

Hanne Charlotte Schjelderup-Eriksen frykter at manglende ressurser i kommunene vil føre til at flere nyfødte må tilbake til sykehuset.
– Resultatet kan bli flere reinnleggelser på grunn av gulsott, sier hun.
Gulsott, eller hyperbilirubinemi, skyldes for mye bilirubin i blodet. Det hoper seg opp i huden og på slimhinnene og barnet blir typisk gult. Vanligvis forekommer dette 2–4 dager etter fødselen, og da er som regel mor og barn ikke lenger på sykehuset. Ifølge Schjelderup-Eriksen kan tilstanden være vanskelig å oppdage hjemme. Riktig behandlet er den helt ufarlig, men ubehandlet kan den føre til skader på nervesystemet.

Dehydrering

Jordmødre er også bekymret for at flere barn kan bli lagt inn på sykehus på grunn av underernæring. Det var en signifikant økning i reinnleggelser på grunn av dehydrering for hvert år mellom 2002 og 2008, ifølge en studie utført ved Haukeland universitetssykehus. I samme tidsrom gikk liggetiden i barselavdelingene ned fra 3,5 til 2,7 døgn. 
Eva Myhre Engen og Anne Cathrine Askedal på Bjerke familiesenter sier små grep kan forebygge dehydrering.
Askedal forteller om et barn som bare hadde gått opp 60 gram på 9 dager. Mor hadde ikke sett at vektoppgangen var dårlig, og heller ikke sett at barnet sugde feil. 
– Med ammeveiledning og korrigert sugegrep hadde barnet gått opp masse noen dager senere, sier hun.

Morkake i stoff

For de to jordmødrene handler mye av jobben om å være føre var. De har jobbet på familiesenteret i mange år og vet hva slags informasjon kvinnene trenger.
– Noen ting sier vi før de har spurt, sier Eva Myhre Engen og ler litt.
På kontoret hennes ligger en anatomisk dukke pent tullet inn i rosa. En morkake i stoff ligger på trillebordet. Og på veggen illustrerer stadig mer forpinte ansikter stadiene i en fødsel. Hun er opptatt av at kvinnene skal få mest mulig konkret informasjon. For å rekke over alt, strekker hun dagen i begge ender. Hun har vært på hjemmebesøk til noen få. Noen av dem etter jobb.

Private tar over

I Sandefjord er ikke jordmor Sonja Hessling i tvil.
– Dette går ut over sårbare grupper, sier hun.
I Sandefjord, med 45 000 innbyggere og 500 fødsler i året, er det 1,5 stillinger for kommunale jordmødre. I tillegg er det et privat jordmorsenter som mange bruker.
– De ressurssterke går dit, sier Hessling.
– Statistisk de på 31 år, med utdanning og fast jobb. 
– Sånn situasjonen er, er det bra med et privat tilbud, for vi har ikke kapasitet til å ta oss av alle gravide. Men det er for dem som kan betale.

Bekymret

Majoriteten av hennes kvinner er minoritetsspråklige. 
– Kommunikasjonen er ekstra krevende fordi mange har lavt kunnskapsnivå, mange er analfabeter og har lite kjennskap til norske systemer. For eksempel kan jeg bruke lang tid på å forklare at de ikke skal dra til legevakt når de får rier, men til fødeavdelingen. Det kan gå med tre konsultasjoner, en halv time hver gang. 
Hun treffer kvinner som er unge og alene, kvinner som ikke har fast jobb eller et ordentlig hjem. Kvinner med psykososiale problemer.
– De er ekstra sårbare og trenger oppfølging etter fødselen. Men der kommer vi til kort. Vi har ikke kapasitet.
Hessling kan ikke huske sist hun var på hjemmebesøk. Men hun bekymrer seg ofte.
– I Norge er kjernefamilien sentral, det er veldig lite tradisjonell generasjonsoppfølging. Besteforeldre jobber eller bor andre steder. Jeg frykter noen blir veldig alene når de kommer hjem fra sykehuset.
Hanne Charlotte Schjelderup-Eriksen forteller at jordmødre også erfarer at mødre med vold og rusproblemer ofte vil hjem så tidlig som mulig, for å unngå å bli fanget opp.
– Vi skulle gjerne sett at disse sårbare kvinnene kunne bli fanget opp så tidlig som mulig, for eksempel ved at jordmor kommer hjem, sier hun. 

Store forskjeller

Det fins ingen norm for hvor mange jordmødre det skal være i forhold til gravide i kommunene. Derfor blir forskjellene store. Noen mil unna Sandefjord og deres 1,5 jordmødre, ligger Tønsberg. Med litt færre innbyggere, omtrent like mange fødsler og 2,4 jordmødre som snart blir til 3,4 når en ny utlyst stilling er besatt. Det vil si at Tønsberg har nesten 2 jordmorstillinger mer enn nabobyen. En av jordmødrene jobber spesielt med de yngste og mest sårbare gravide.
– Det er fordi vi mener jordmødre er viktige, sier Sonia Wigenstam, leder for helsestasjonstjenesten i byen.
– Kommunen vokser. 30-åringer flytter hit, og de føder barn. Da må vi sørge for at de får en trygg graviditet med veiledning om kost, alkohol og parforhold. Vi har til og med fått dokumentert at Tønsberg, som tilbyr ekstra ammekurs, har høyere ammefrekvens enn kommuner som ikke har slike kurs. Da er det ikke vanskelig for meg som leder å styrke jordmortjenesten.

Ledelse

For det er bevilget penger til jordmortjenesten. Men de er ikke øremerket, og derfor brukes de til å dekke andre kommunale utgifter. I 2013 ble det bevilget nærmere 200 millioner kroner, som resulterte i tre nye årsverk for kommunale jordmødre.
Wigenstam roser ledelsen i sin kommune, som lar pengene komme frem dit de er ment.
– Vi er råheldige, sier hun.
Men i likhet med jordmorlederen ønsker hun seg øremerking.
– Ikke alle er like heldige som oss i Tønsberg, sier hun.
Men heller ikke her er det kapasitet til å gå på hjemmebesøk til alle barselkvinner.
– Skulle vi dra hjem til alle 500, går hele den nye stillingen med til det, sier hun.
– Jeg er usikker på om det er hensiktsmessig. I stedet vil vi prioritere dem som trenger det mest, som for eksempel førstegangsfødende. 

Venter

På Veitvet gjør Marte-Kari Løve seg klar til å gå. Hun har en timeavtale på termindato, men både hun og jordmor Eva Myhre Engen vet at hun da like godt kan være i fødsel. Neste gang hun er her kan være med baby på vei til helsesøster lenger nedi gangen.
– Håper du stikker hodet innom, sier Engen ivrig.
– Jeg vil jo gjerne se babyen.

Vi kommer til kort.

Sonja Hessling
Les også:
Hjemmebesøk av jordmor i tidlig barseltid Forrige artikkel 4 om barselomsorgen Neste artikkel