Må øke barselpermisjonen for kvinnen

AMME: Mors korte permisjonstid etter fødsel gir synkende ammefrekvens.

Norge har for kort permisjon for mor etter fødsel ifølge EUs barseldirektiv, skriver leder av Jordmorforbundet NSF.

Helsemyndighetene anbefaler at barna helst får utelukkende morsmelk i seks måneder, og så ammes videre i minst ett år. Samtidig har ikke kvinnene som skal gjennomføre dette en førsteprioritet med dagens permisjonsordning. Kortere permisjon som er forbeholdt mor anbefales derfor ikke av fagmiljøet. Fødselslege Gro Nylander ved Nasjonalt kompetansesenter for amming mener mødre som har behov for det på grunn av amming, eller påkjenningen med svangerskap og fødsel, bør har fortrinnsrett til å være hjemme i minimum åtte måneder. Hun påpeker at kortere permisjon som er forbeholdt mor ikke er til barnets eller familiens beste. I dag er gjennomsnittlig permisjonstid som tas ut av mor 99 dager, og tilsvarende tid for menn er 44 dager (NAV 2016). Ammefrekvensen i landet har naturlig nok sunket når mors permisjonsuker er redusert.

Overholder ikke EUs barseldirektiv

Barnet er inne i sin viktigste tilknytningsperiode i sine første levemåneder. Tilknytningen mellom mor og barn i svangerskapet og etter fødselen er essensiell for barnets kognitive utvikling. En god tilknytning til moren, som biologisk sett er moren den første tiden, legger til rette for god psykisk helse hos barnet. Etter hvert som barnet modnes er det i stand til å knytte seg like sterkt til far. Norge overholder ikke i dag EUs barseldirektiv som krever 14 ukers barselpermisjon reservert kvinnen som har født, før den delbare, felles foreldrepermisjonen begynner. Barseldirektivet er satt for at barselpermisjonen skal ivareta særlige behov hos moren og spedbarnet. Direktivet slår fast at det skal tas nødvendig særhensyn til spedbarnets og mors behov etter fødsel. Den skal ikke inngå som en del av foreldrepermisjonen. Denne bestemmelsen gjelder også for Norge via EØS-avtalen og EU-domstolens praksis.  Norsk rett og regler for permisjon etter fødsel tilfredsstiller dermed ikke våre EØS-rettslige forpliktelser.

Hensynet til barnets behov

Myndighetene har gradvis utvidet permisjonstiden og innført en fedrekvote. I dag har mor og far eller medmor/medfar hver sin 10 ukers øremerkede kvote innenfor den felles permisjonen. Resten kan deles. Det er viktig og riktig med pappaperm og likestilling, men hensynet til barnets behov for hyppig morsmelk og trygg tilknytning i tidlig sårbar fase må veie tyngst. Jordmorforbundet mener at det selvsagt skal legges til rette for at far skal være delaktig og ta et familieansvar som en god omsorgsperson med egne permisjonsuker forbeholdt far, men vi vil sterkt advare mot å redusere mors uker av hensyn til barnet.

En individuell barselomsorg

I Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorg påpekes det barseltiden skal tilrettelegges slik at den blir forutsigbar og familievennlig. Barseltiden er tiden kvinnekroppen trenger for å tilpasse seg etter svangerskap og fødsel. Perioden er en sårbar tid for kvinnen, barnet og familien. I Norge skal det legges til rette for en individuell barselomsorg som tar hensyn til familiens, morens og spedbarnets behov. Det er vanlig at barselkvinner er nedstemte og slitne i en periode som en naturlig konsekvens av påkjenningen med svangerskapet, fødselen, hyppig amming og lite søvn. De fleste norske kvinner starter med å amme barnet sitt og ønsker selv å amme. Helsepolitisk er det et mål å tilrettelegge for, beskytte, fremme, støtte og øke forekomsten av amming. Morsmelk utgjør den optimale ernæring for spedbarnet og gir grunnlag for best mulig vekst og utvikling.

Rett til 14 ukers barselpermisjon

Jordmorforbundet NSF mener Norge må innføre en lovfestet rett til 14 ukers barselpermisjon for kvinnen som har født, før foreldrepermisjonen som skal deles mellom foreldrene starter. Dette vil være i tråd med EUs barseldirektiv og våre EØS rettslige forpliktelser, og sikre at morens og spedbarnets særlige behov ivaretas i de første ukene rett etter fødselen.