Mye mareritt kan gi psykose senere i livet

Barn som ofte har mareritt i alderen 2 til 9 år og ved 12 års alder, har en signifikant økt risiko for å utvikle psykostiske symptomer og sykdom ved 18 års alder, ifølge en engelsk studie som er utført av forskere fra Warwick Medical School at the University of Warwick. Studien er publisert i British Journal of Psychiatry.

Dobler risikoen for psykosesymptomer

Når barna i studien var 12 år, rapporterte nesten 25 prosent at barna hadde hatt mareritt i løpet av de siste 6 månedene. Åtte prosent av utvalget rapporterte at barna hadde opplevd psykotiske symptomer.

– Risikoen for å oppleve psykotiske symptomer er dobbelt så stor hos barn som har vedvarende mareritt, enn hos barn som ikke har det, sier  hovedforfatter Dr Andrew Thompson i et e-postintervju med Sykepleien.

Å gå i søvne gir ingen risiko

–  Ble du overrasket over funnene i studien, eller var de som forventet?

– Vi ble overrasket over at søvngjengeri ikke var assosiert med senere psykotiske opplevelser. Vi var ikke overrasket over sammenhengen mellom mareritt/natteskrekk og psykose symptomer, sier Dr Andrew Thompson.

Til daglig jobber han som Associate Clinical Professor in psykiatri ved Warwick Medical School.

Konsekvenser av studien

–  På hvilken måte?

– De kan vurdere å utrede barna for andre problemer. Spesielt når de møter barn som har mareritt som påvirker deres evne til å fungere skikkelig i hverdagen, sier Thompson.

–  Er det mulig å hindre mareritt?

– Det er svært vanskelig å hindre mareritt per se. Mareritt kan utløses eller forverres dersom barna har opplevd traumer, stress, går på medisiner, eller barna har andre sykdommer og lidelser. Å ta opp disse temaene med barna, kan redusere forekomsten av mareritt, sier professoren.

Engstelige foreldre

–  Mange foreldre blir redde når de leser en slik studie. Bør de være det?

– Vi håper studien ikke vil skremme foreldre, og det bør den heller ikke. Mareritt er svært vanlig hos barn, og er for det meste er godartet og har ingen betydning. Barn vokser ut av dem. De med vedvarende mareritt, og som fortsetter med mareritt inn i senere barndom, kan være i en risikosone, sier han.

–  Hva kan foreldre gjøre når barna har mareritt?

– Jeg antar det avhenger av barnets alder - noen ganger kan oppmuntring og det å snakke om drømmen hjelpe. For yngre barn kan nattbelysning på soverommet være viktig. Å innføre faste rutiner rundt leggetiden som virker avslappende, er tiltak foreldre kan innføre, sier han.

Thompson foreslår også at foreldre passer på at barna ikke ser skremmende filmer og spill før sengetid.

Lag lykkelig slutt på marerittet

–  Når bør foreldre få fagfolk involvert?

– Noen foreslår å hjelpe barnet til å dikte opp en ny avslutning på marerittet - en som ikke er så skremmende. Slik terapi kalles "imagery rehearsal therapy". Å prøve å sette seg inn i eventuell angst og stress som barnet opplever, kan i mange tilfeller redusere stresset, sier han.

Thompson sier at voksne bør oppsøke hjelp når vedvarende mareritt fører til et betydelig ubehag hos barna, og som påvirker hvordan barnet fungerer i hverdagen.

– Ofte vil en fastlege være første sted å søke hjelp, sier han.

Fortsetter forskningen

Thompson sier at det er nødvendig med mer forskning på dette temaet.

–  Disse første resultatene tyder på at bestemte søvnforstyrrelser, som vedvarende mareritt hos barn, kan være en potensiell risikoindikator for utvikling av psykotiske symptomer og muligens psykotisk lidelse, sier han.

–  Kommer du til å fortsette å forske på dette temaet?

– Ja. Vi vil følge opp disse barna når de har fylt 24 år. Vi skal også se på hvordan mareritt behandles i andre befolkningsgrupper, sier han.