– Jeg var alltid først og fremst på kvinnenes side

Jeg har alltid vært glad i mennesker, og det har vært det grunnleggende for meg i min legegjerning. I alle årene som lege så jeg både godt og vondt og så det som en kjær plikt å hjelpe mine medmennesker.
Jeg hadde ikke selv en umiddelbar nærhet til mødrehjemmet, men min kone Anna Cathrine jobbet der som jordmor i mange år. Hun var også jordmor på fødeavdelingen ved sykehuset. 
Gjennom henne og i kraft av min stilling som allmennlege, var jeg godt kjent med driften der. Jeg hadde et godt samarbeid med ledelsen på mødrehjemmet, og jeg var trygg på at kvinnene ble behandlet på en verdig måte når jeg henviste­ dem dit. 
Jeg henviste også mange av de gravide pasientene mine til doktor Hafner, som var en dyktig gynekolog.
Jeg var mange ganger imponert over deres innsats overfor kvinnene, for de tok imot kvinner fra alle samfunnslag og alle hadde det ikke like greit. Jeg hadde som mitt mål å se sakene fra alle kanter, men jeg var alltid først og fremst på kvinnenes side. Du vet det, at etter fødselen er kvinner så glade og lykkelige at de sjelden kommer med noe negativt. Jeg hadde alltid en god og hyggelig kontakt med alle involverte parter, for jeg er glad i mennesker og vil dem vel.
Etter fødslene fulgte jeg opp kvinnene og barna deres. Mange var heldige og fikk et godt liv, men jeg var flere ganger på Linde mødrehjem med barn som trengte ekstra oppfølging og ekstra omsorg. Oftest dreide dette seg om barn med fysiske handikap, men noen ganger også psykiske lidelser. Flere av disse barna ble på Linde til de ble dus med sitt handikap og kunne få gode liv utenfor institusjonen. Vi fikk henvendelser om hjelp fra hele landet, helt opp til Grense Jakobselv i Finnmark.