Sier ikke «slanking» til barn
- Dette er en kjempeviktig jobb som sykepleiere egentlig bare kan sette i gang med.
Jeg har en utfordrende, spennende og lærerik jobb som er fantastisk moro når det går bra. Jeg trenger ikke å bestige Kilimanjaro, jeg får nok adrenalinkick når vi har lykkes med å behandle et overvektig barn. Jeg er koordinator for overvektteamet med barnelege, fysioterapeut, ernæringsfysiolog og klinisk sosionom.
Barna som kommer til oss har en BMI på 30 eller
over, som vil si fedme. Noen er også i kategorien overvektig, med
en BMI mellom 25 og 29,9. De har ofte en tilleggslidelse, som
magesmerter, obstipasjon, refluks, smerter i kroppen og
annet.
Den første dagen møter de barnelegen og meg. Jeg kartlegger
barnets og familiens kost og aktiviteter, i tillegg til familiens
sosiale og psykososiale forhold. Behandlingen foregår gjennom
motivasjonssamtaler og endringsfokuserte samtaler, som er en stor
del av jobben min.
Noe av det vanskeligste for barna er når de må spise mindre enn vennene sine. Da må jeg forklare at noen av oss ikke tåler det samme som alle andre, og bruker eksempler. Foreldre tror ofte at barna trenger mer mat enn de gjør, men to brødskiver til en to-treåring er for mye.
Jeg bruker aldri slankeordet. Jeg sier vi skal endre livsstilen. Er barna for lite aktive, oppfordrer vi familien til å bli mer aktiv. De større ungdommene kan trene hos fysioterapeuten vår.
Vår kliniske sosionom blir med på konsultasjoner der barnet trenger hjelp rundt psykososiale forhold som mobbing eller andre psykiske utfordringer.
Noen kommer en gang i måneden, andre hver fjerde. Noen ble ferdige etter et år hos oss, mens andre har gått her i opptil åtte år. Halvparten går det veldig bra med. 25 prosent endrer en god del uten at det synes på vekta, men får bedre helse. Rundt 10-20 prosent fortsetter å legge på seg, de mangler ofte motivasjon og støtte i nærmeste familie.
Dette er en kjempeviktig jobb som sykepleiere egentlig bare kan sette i gang med. Start i det små! Det er mange barn og unge med overvekt som trenger hjelp. Vi får flere henvist for hvert år.
Historien sto på trykk i Sykepleien nr. 8/2015.
0 Kommentarer