«Knip igjen, fru Hansen. Tiden er ute!»
Gale var det fra før, verre blir det nå, skriver Trygve Hillestad om kutt i hjemmehjelp og hjemmesykepleie i Bergen.
Det er trist og leit å lese om den nye normen for tidsbruk som den kommunale hjemmehelsetjenesten nå skal styres etter. Gale var det fra før, verre blir det nå.
Kan ikke ha skjønt
Jeg vet ikke hvem jeg skal synes mest synd på; de som skal utføre jobben eller de pleietrengende. Kanskje er det likevel mest synd på dem som har utarbeidet det nye tidsskjemaet for helsepersonellet. De kan neppe ha skjønt hvordan det foregår rundt i de tusen hjem som trenger helsehjelp.
Fem minutter
Noen av punktene kan man nok mene er greit nok, mens andre er tragisk lesing. Gjennomsnittlig skal hver oppgave kortes ned med fem minutter. Er det virkelig mulig å en gang tenke slik? Og enda verre; tankene er omsatt i et seriøst tiltak.
Hvorfor så detaljert?
«Normtidene skal ikke være uttrykk for maks eller minimum tid. Det skal tas individuelle behov. Den individuelle vurderingen skal alltid komme først, slik at pasient får den hjelpen den trenger.», sier helsebyråd Rebekka Ljosland (KrF) til pressen.
Hvorfor da utarbeide et spesifisert og til de gradert detaljert skjema med angitt dagens tidsbruk og hvor mye mindre tid som skal brukes i fremtiden.
Skal korte ned toalettbesøk
Det er her galskapen blir mest synlig: Toalettbesøk/bleieskift, øyedråper, stomiskifte, morgenstell og kveldsstell til sterkt pleietrengende og skrive handleliste, for å nevne noen av gjøremålene der tidsbruken skal reduseres med mellom 5 og 10 minutter.
Det sier seg selv at mange av gjøremålene tar den tid som trengs. Men ifølge tidsskjemaet skal toalettbesøk kortes ned med 5 minutter.
Tenk dere situasjonen; «Beklager fru Hansen, tiden er ute. Du må nok klare deg selv.» Jeg skjønner at det ikke vil skje, men tidsskjemaet gir oss grunn til å oppfatte at slik skal det være. Hvis ikke, hvorfor da skrive det på listen?
Klokke med alarm
Det samme gjelder de andre punktene som tar den tid det tar, verken mer eller mindre. Hvorfor stresse med stoppeklokken da? Eller rettere sagt: klokke med alarm slik at man ikke mister fokus på hva som er viktigst, nemlig tiden. Ikke brukerens behov.
Jeg nekter å tro at de som gjør jobben bruker unødig mye tid til kaffeprat og andre ting ved hvert brukerbesøk. Når vi snakker med helsepersonell i hjemmetjenesten er omkvedet at de ikke får gjort jobben tilfredsstillende nok. Den foreslåtte tidsreduksjonen gjør det neppe bedre for noen. Snarere tvert imot.
Hvor er gevinsten?
Dette skaper kun frustrasjon både hos brukerne, hos deres pårørende og hos dem som gjør jobben. Hvor er da gevinsten? Dessuten: fem minutter her, 10 minutter der. Hvor mye tidsbesparelse snakker vi egentlig om per helseperson per dag? Gir tidsbesparelsen tid til mer enn enda en bruker på listen per dag? Hva blir den egentlige økonomiske gevinsten?
Skal ikke merkes
«Utfordringen for våre tjenester blir å planlegge arbeidsdagen godt og sikre at hjemmesykepleierne får mest mulig brukerrettet tid. Vi må være enda mer bevisste på hvilke oppgaver vi skal løse innenfor tiden vi har til rådighet. Det er et mål at brukerne ikke skal oppleve at vi har det travlere,» sier etatssjef for Etat for hjemmebaserte tjenester, Hilde Heggelien til pressen.
Målet med den siste setningen er god, men med offentliggjøring av det nye tidsskjemaet er det motsatte allerede oppnådd.
Bergens Tidende har skrevet om helsebyråden som sier Bergen kommune gir for mye hjelp i Kutter i hjemmehjelp og hjemmesykepleie.
Trygve Hillestads innlegg har først stått på trykk i Bergens Tidende.
0 Kommentarer