fbpx Står opp for dem med ROP-lidelser Hopp til hovedinnhold

Min jobb som ruskonsulent Står opp for dem med ROP-lidelser

Bildet viser Judith Kvåle.
TETT PÅ: Judith Kvåle møter brukere med ROP-­lidelser (samtidig Ruslidelse Og Psykisk lidelse) og treffer dem der de er. Foto: Hans Ole Færestrand

– Ofte klarer man ikke å se forbi russymptomene og gå til bunns i problemene.

Judith Kvåle, ruskonsulent

Arbeidsplass: Vågsøy kommune

Utdanning: Bachelor i sykepleie, master i forebyggende rusomsorg

Sykepleiere som jobber med psykisk/psykiatrisk helsearbeid og rusproblematikk kan ha videreutdanning. Den er nå organisert som en tverrfaglig videreutdanning for helse- og sosialarbeidere. Andre utdanninger kan også ha emner i psykisk helsearbeid og rusproblematikk innbakt.

Jeg veileder mennesker fra 18 år og oppover som har ­forskjellig grad av rusavhengighet, problemer knyttet til rus og som i ­tillegg har psykisk sykdom. De er stort sett langtidsbrukere, og man må tenke at man tar små skritt i et langt perspektiv.

Vanligvis møter jeg fem–seks brukere på en dag, men aldri færre­ enn to. Da henter og bringer jeg dem til legebesøk, avhør,­ ansvars- og selvhjelpsgrupper og møter med andre tjenester.­ Ofte­ må vi dra langt, og da får jeg god tid til å snakke med dem. Jeg følger dem opp, gir håp og nærhet, koordinerer helsetilbud, og henviser. Jeg hjelper dem med å sikre egen økonomi, bosted og rettigheter og at de klarer å oppfylle sine forpliktelser ovenfor samfunnet. 

I de fem årene jeg har vært ruskonsulent, har jeg jobbet hardt for å fjerne stigmaet rundt rusmisbrukere. Lidelsen må likestilles­ med andre sykdomsbilder. Ofte klarer man ikke å se forbi russymptomene og gå til bunns i problemene. Derfor kan andre symptomer bli oversett. Brukerne skal også bli behandlet med de samme etiske normene som andre. Diabetes- og hjertepasienter med ruslidelse kan ofte få høre: «Ja, dette har du jo fortjent».

Ordet «ettervern» bør vi gå vekk fra. Innholdet er riktig, men ­begrepet er misvisende. Det indikerer noe som kommer etter­ noe, og det blir feil. Rus og psykisk sykdom vil komme i uforutsette­ ­vendinger i løpet av livet. Er man etter et institusjonsopphold, er man fortsatt foran noe annet.

Det er viktig å vise respekt i situasjonen man er i. Relasjonen blir ikke bedre enn det man er villig til å gi selv. Samtidig er det vanskelig å være så tett på noen, og likevel holde profesjonell avstand. Noen gutter kan trenge fosterhjem til de er 32 år. Av og til må jeg tenke at jeg ikke kan ta den rollen, at det ikke er min jobb. Det er vanskelig å se dem ta valg som kan ende livet deres. 

Fine øyeblikk opplever jeg likevel. En ung gutt, som jeg måtte­­ jobbe mye med for å få relasjon til, kom til meg tungt ruset. 
Han hadde en håndskrevet­ liste over ting han ville gjennomføre.­ ­Nederst på listen­ sto det: «Gi Judith en rose på bursdagen ­hennes». Og det har jeg fått, mange­ ganger.

Her kan du lære rusarbeid:

Høgskolen i Innlandet, Elverum, har videreutdanning i rus, avhengighet og psykisk lidelse
Høgskulen på Vestlandet, Førde, rusproblematikk
NTNU i Trondheim har en erfaringsbasert master i psykisk helsearbeid for barn og unge

Se også utdanning.no

(Oversikten over utdanninger kan ha mangler. Ikke alle tilbudene har oppstart hvert år. Ta kontakt med skolene eller faggruppen.)

Les også: