Varsler færre lokalsykehus med akuttkirurgi

AKSJON: Demonstrasjon mot nedlegging av lokalsykehus foran Stortinget 16. juni 2014.

- Det kan ikke fortsette slik det er i dag. Mer konkret var ikke helseministeren da han tirsdag snakket om lokalsykehusenes funksjon og framtidas sykehusstruktur innen akuttkirurgi.

De som håpet at helseminister Bent Høie ville avsløre litt av innholdet i den kommende Nasjonal helse og sykehusplan, da han tirsdag innledet på NSH og HOD sin konferanse «Hvordan skal vi utvikle sykehusene for fremtiden?», ble skuffet.

Helseministeren var mest opptatt av å stille diagnoser, ikke foreskrive hvilke behandling som trengs for å tilpasse dagens sykehusstruktur til framtida.

- Vi blir flere, vi blir eldre og flyttestrømmen til byene bare øker. Dette alene vil kreve 30 prosent flere ansatte ved sykehusene i 2030, hvis vi ikke skifter kurs, sa Høie. Han lovet kursendring i den nær foreliggende helse- og sykehusplan.

Det vil ikke bli bygd flere og større sykehus ifølge helseministeren. Oppgavene må løses på en annen måte, blant annet gjennom tettere samarbeid, teamarbeid og nettverk.

Hvilke sykehus?

I dag er det 51 sykehus med akuttfunksjoner. Hvor mange og hvilke sykehus vil fortsatt ha akuttfunksjoner? Hvilke kriterier skal legges til grunn for endringer? Det vil vi først få svar på når Nasjonal helse- og sykehusplan legges fram for Stortinget seinere denne måneden.

- Det er for mange sykehus som driver akuttkirurgi hele døgnet i dag. Utfordringen blir hvem skal gjøre hva. Her vil antall akuttkirurgiske pasienter ved det enkelte sykehus være avgjørende, sa Høie.

Helseministeren var klar på at øvelse gjør mester, og at det i dag var alt for store forskjeller på kvalitet som leveres ved de forskjellige sykehusene.

 - Det er forskjell på en fotballspiller som trener daglig og en som ikke trener, sa Høie.

De sykehusene som ikke klarer å fylle pasientgrunnlaget for akuttkirurgi bør kun drive med indremedisin og anestesi. Helseministeren har tidligere antydet at for å drive akuttkirurgi kreves et pasientgrunnlag på minst 60 000 til 80 000 innbyggere. Det betyr at minst halvparten av dagens sykehus er for små.

Få pasienter

Spesialrådgiver Andreas Moan i Helse- og omsorgsdepartementet har ledet en arbeidsgruppe som har sett på akuttinnleggelser ved et utvalg mindre lokalsykehus.  Alle sykehusene hadde et nedslagsfelt på under 60 000 innbyggere.

Tall fra de 14 utvalgte lokalsykehusene viser at over halvparten av akuttkirurgiske pasienter blir sendt videre til andre sykehus, mens det samme kun gjelder en av fire indremedisinske akuttinnlagte.

 - Vi vet ikke hvorfor mer enn halvparten av pasientene får sin operasjon på andre sykehus enn lokalsykehuset. Heller ikke om de som overføres får bedre eller dårligere behandling på andre sykehus, sa Moan. Han etterlyste en metode for å måle kvaliteten på behandlingen. Det finnes ikke i dag.

Befolkningsgrunnlaget ikke avgjørende

Legeforeningens leder, Marit Hermansen, mente at størrelsen på nedslagsfeltet ikke skal være avgjørende for om lokalsykehus skal ha akuttkirurgi, men reisetid, geografi og værforhold samt at sykehuset må gis ressurser for å kunne opprettholde god kvalitet.

 - Spørsmålet er ikke om lokalsykehusenes væren eller ikke væren, sa Hermansen.

- Vi trenger lokalsykehusene til å ta seg av en stadig eldre befolkning. Pasientene trenger både nærhet og kvalitet. Det forutsetter at lokalsykehusene får styrket kompetansen og større forutsigbarhet både for ansatte, kommunene og pasientene, ifølge Hermansen.

Legepresidenten ser blant annet for seg at de store sykehusene i framtida overfører enkelte oppgaver til lokalsykehusene, at de gir faglig støtte til lokalsykehusene og at det enkelte lokalsykehus får egen stedlig ledelse.

Les også: