Solveigs sak til Høyesterett

Solveig Brattgjerd var ansatt som spesialsykepleier i en 75 prosent fast stilling ved Sosial og Ambulant Akuttjeneste (SAA) ved Legevakta i Oslo.

Da det på nyåret i 2012 ble utlyst en ny ledig 75 prosent-stilling ved SAA, kontaktet Brattgjerd arbeidsgiver på e-post. Hun ønsket å benytte seg av fortrinnsretten som deltidsansatte har etter arbeidsmiljøloven § 14-3 for å få full stilling. Bestemmelsen gir arbeidstakere fortrinnsrett til utvidelse av eksisterende stilling framfor nyansettelser.

Tvisteløsningsnemnda

Spesialsykepleieren har hele tiden vært klar overfor arbeidsgiver på at hun ønsket 100 prosent stilling. Men Oslo kommune mente Brattgjerd ikke hadde krav på fortrinnsrett fordi det ville medføre «vesentlige ulemper» å dele opp stillingen slik at Brattgjerd kunne få full stilling. Begrunnelsen var at det ville være vanskelig å få fylt «reststillingen».

Da stillingen ble gitt til en annen, ble saken brakt inn for Tvisteløsningsnemnda. Nemnda støttet sykepleieren og mente hun hadde fortrinnsrett til utvidet stilling. Brattgjerd trodde saken dermed var avsluttet og at hun ville bli tilbudt hel stilling.

Det gikk flere måneder før hun hørte fra kommunen. Tilbakemeldingen fra arbeidsgiver var at de ville ta Tvisteløsningsnemndas avgjørelse til etterretning og i framtida gjøre grundigere vurdering av fortrinnsrett ved utlysning av faste stillinger. Men det var ikke aktuelt å utvide Brattgjerds stilling.

Tingretten

Da valgte Brattgjerd, med støtte fra Norsk Sykepleierforbund (NSF), å ta saken til retten.

Retten støttet nemndas vurdering i at fortrinnsretten var brutt, og at kommunen ikke hadde lagt fram dokumentasjon på hvilke konkrete ulemper det ville medføre å tilby Brattgjeld full stilling.

I dommen fra april 2014 ble kommunen dømt til å betale erstatning for tapt arbeidsfortjeneste.

Lagmannsretten

Oslo kommune valgte å anke tingrettens dom inn for lagmannsretten. Den mente det ikke var rettslig grunnlag for Brattgjerds krav om erstatning. Kommunen gjentok at en fortrinnsrett ville medføre «vesentlige ulemper». Dom falt i juli 2015. I dommen heter det blant annet at «det ikke uten videre skal anses som vesentlig ulempe å måtte dele opp en stilling».

Oslo kommune ble igjen dømt til å betale Brattgjerd erstatning for brudd på deltidsansattes fortrinnsrett til utvidet stilling. Kommunen ble også dømt til å betale sakskostnader for tingretten og lagmannsretten.

Til Høyesterett

Oslo kommune anket lagmannsrettens dom inn for Høyesterett. I begrunnelsen skriver kommunen at den ønsker en avklaring om forståelsen av vilkårene for å kunne utøve fortrinnsrett når det innebærer «vesentlige ulemper for virksomheten». Kommunen ønsker også en rettslig avklaring av Tvisteløsningsnemnda vedtak.

Magnus Buflod, advokat i Norsk Sykepleierforbund, er ikke overrasket over at saken havner i Høyesterett.

– Dette er første sak i rettssystemet om hvordan ulempevilkåret i loven er å forstå. Uenigheten er av prinsipiell karakter, og spørsmålet trenger avklaring.

Domstolen skal også ta stilling til om Tvisteløsningsnemndas vedtak er bindende dersom spørsmålet ikke bringes inn for domstolen innen fristen på åtte uker.

– Dersom vedtaket ikke blir bindende, mister nemnda sin rolle som konfliktløser. Spørsmålet har således betydning langt ut over den foreliggende sak, sier Buflod.

Partshjelp fra NSF

På styremøtet i oktober 2015 vedtok NSF å erklære partshjelp for sitt medlem Solveig Brattgjerd. Noe hun har akseptert.

I begrunnelsen vises det til at NSF skal arbeide for å ivareta medlemmenes arbeidstakerrettigheter. En av disse rettighetene er rett til utvidet stilling. Over halvparten av forbundets medlemmer er kvinner i deltidsstillinger, og mange ønsker utvidet stilling.

– Rett til full stilling er viktig for alle sykepleiere. I tillegg til at forbundets advokat taler medlemmets sak, får vi muligheten til å fremme synspunkter på vegne av hele medlemsmassen, uttaler NSFs forbundsleder Eli Gunhild By.

Høyesterett vil behandle saken i løpet av april.