- Symptomer på angst og depresjon går under radaren

Det sier psykolog Kjell Tore Hovik. Han har i over to år fulgt en gruppe barn og ungdom med Tourettes. I forrige uke forsvarte han sin doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo.

Halvparten har ADHD

Selv om symptomer på angst og depresjon ikke er med i diagnostisering av barn og ungdom med Tourettes, kan disse vanskene skape større problemer for barna enn selve Tourettes-lidelsen, mener han.

– Dette kan dessverre gå «under radaren». Alle som jobber med barn og helse bør være klar over hva barna med Tourettes sliter med av tilleggsproblemer, sier han.

Rundt halvparten av de som har Tourettes, har ifølge statistikken også ADHD. Rundt 30 prosent har tvangstanker og tvangshandlinger. Andre tilleggsvansker kan være aggressivitet, angst, depresjon, selvskadende atferd og lærevansker. 

Hovik bestemte seg for å se nærmere på to av disse tilleggsvanskene: Angst og depresjon. 

I forskningen hans – som har resultert i tre fagfellevurderte artikler  – har han sammenlignet utviklingen hos barna med Tourettes (19 barn), med utviklingen av en gruppe friske barn (50 barn), barn med ADHD (76 barn) og barn med høytfungerende autisme (33 barn).

Kan være stigmatiserende

I løpet av toårsperioden han fulgte barna, fant han ut at de som hadde Tourettes og ADHD rapporterte at de hadde like høyt nivå av angst og depresjon i starten og slutten av perioden han fulgte dem. Dette til tross for at de gikk til behandling for «hovedlidelsen», altså Tourettes eller ADHD.

Han sier at både Tourettes og ADHD kan være stigmatiserende diagnoser.

– Symptomene kan være synlige og skape reksjoner hos omgivelsene. Manglende kontroll på kroppen eller sin egen stemme kan være vanskelig for medelever, søsken og andre jevnaldrende å akseptere, sier han.

De aller fleste som har Tourettes og ADHD er gutter.

Høyt indre trykk

Om angsten og de depressive tankene kommer av reaksjoner fra omgivelsene gjennom mobbing eller utestengelse eller om barna er mer sårbare, sier han er åpent. Det kan også være en vekselvirkning av begge faktorer. 

Hovik har snakket med både foreldrene og barna. Mens barna forteller om et vedvarende høyt indre trykk, og beskriver symptomer på angst og depresjon, rapporterte foreldrene at barna hadde fått bedre kontroll over sine følelsesutbrudd i løpet av toårsperioden.

Foreldre ser på adferden

Barna og foreldrene opplevde altså barnets situasjon og bedring forskjellig.

– Dette kan skyldes at det ikke er så lett for barna å sette egne ord på vanskene de har. Selvrapportering hvor de skal krysse av på spørreskjemaer kan være enklere å svare på, sier Hovik. Han mener at foreldre ofte danner oppfatningen av hvordan barna har det mye basert på barnas atferd.

– Dette understreker hvor viktig det er å innhente informasjon både om foreldres observasjon i hverdagen, og barnas subjektive opplevelse av emosjonelle vansker.

– Informasjonen er viktig for å få et best mulig utgangspunkt for å hjelpe barnet. Slike symptomer vet vi kan ha store konsekvenser for sosial fungering og identitetsutvikling.

Tok trygge valg

Hovik har brukt psykologiske tester og skjemaer for å kartlegge problemene disse barna sliter med, og det har gitt innblikk i hvordan barna med tics tok valg og møtte forskjellige utfordringer i hverdagen.

Barna med Tourettes tok oftere trygge valg enn kontrollgruppene. Barna løste blant annet en oppgave som er kalt The Hungry Donkey Task. Her skal et sultent esel velge mellom ulike dører. Hver av dørene gir ulik mengde gevinst og straff for eselet. 

I oppfølgingsundersøkelsen etter to år valgte barna med Tourettes konsekvent den døren av de to «gode » dørene som ga liten gevinst og liten straff, istedenfor den døren som ga stor gevinst og stor straff.

– De utviklet et mer forsiktig og rigid beslutningsmønster sammenlignet med friske barn og barn med ADHD. Selv om det kunne være mer fristende å være mer «vågal», valgte barna med Tourettes heller å være forsiktige og rigide, sier han.

Denne adferden kan være en ubevisst reaksjon på de underliggende vanskene, mener han.

Ticsene består ofte av sammentrekning av muskler eller ytringer av plutselig, ufrivillig karakter.

– Dette er symptomer som kan være veldig synlige, og noe barnet får negative tilbakemeldinger på, og derfor bruker mye energi på å holde tilbake.

– Avgjørende at problemene blir fanget opp

At de oftere gikk for trygge valg kan være fordi de opplever å ha et mindre handlingsrom enn andre barn.

– De har utviklet en måte å holde symptomene mest mulig i sjakk på. En hypotese vi har er at barna overfører de rigide reglene de følger for å få til det, på andre områder hvor de egentlig kunne gjort friere valg. Ved å finne ut av hvordan disse mønstrene overtar på andre livsområder, kan vi hjelpe barna her og nå, sier han.

Men like viktig mener Hovik det er at barna kan hjelpes på sikt.

– Det å ta frie valg og tørre å ta noen sjanser dersom man ved det kan oppnå en høyere gevinst, er strategier som kan komme godt med. Selvpålagte restriksjoner som er forårsaket av angst hos barnet er ikke nødvendig å ha der.

Selv om angst- og depresjonsnivået lå under nivået for å kunne stille en diagnose, var symptomene betydelig høyere enn hos kontrollgruppa av friske barn.

– Det er absolutt avgjørende for barnets utvikling og fremtid at dette blir fanget opp og behandlet tidlig, sier han.