– Flere kvinner må til topps i helseforetakene

Eli Gunhild By og Anne-Kari Bratten er begge der mange kvinner ikke er: I toppledelsen.

By er leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Bratten leder Spekter. De er ikke alltid enige, men flere kvinnelige toppsjefer ønsker de velkommen.

Stillstand i kjønnsfordelingen

Fire av ti ledere på sykehustoppen er kvinner. Slik var det for seks år siden også.

Ifølge tall fra Helsedepartementet er om lag 60 prosent av topplederne i helseforetakene menn. Det syns helseminister Bent Høie er for lite, særlig med tanke på at flertallet ansatte er kvinner.

« Direktør-menn styrer kvinnearbeidsplasser», skrev Sykepleien i 2010.

Sykepleiens tall viste omtrent det samme som Høie har kommet til nå: Under fire av ti i sykehusledelsene er kvinner.

Høyere på strå dominerte mennene enda mer: 18 av 22 sykehusdirektører var menn.

Seks år senere (og to helseforetak færre) – i 2016 – er bildet det samme. 18 av 20 er sykehusdirektører menn. De to kvinnene av hunkjønn er Inger Cathrine Bryne i Helse Stavanger og Bess Margrethe Frøyshov i Sykehuset Telemark.

Regner man også med sykehusapotekene, Helse Vest Innkjøp og Sykehuspartner, som også kalles helseforetak, er fem av 26 administrerende direktører kvinner.

Dagens Næringsliv skriver at av de 38 øverste direktørstillingene, er det seks kvinner og 32 menn.

– Kvinner leder på pasientnært nivå

– Er det så gale at det er flere mannlige ledere enn kvinnelige i sykehusene?

– Det er ikke bra. De må gjøre det bedre, konstaterer NSF-leder Eli Gunhild By.

– At de ikke har kommet videre på disse årene, viser at vi må ha ekstra mye oppmerksomhet om dette. Men jeg setter stor pris på at Høie så tydelig sier fra. Det trengs hvis vi skal rekruttere flere kvinner som toppledere.

– Kvinneandelen er særlig lav aller høyest i toppen?

– På pasientnære nivåer er det flest kvinner som leder, kanskje 80 prosent. Når vi ser mot toppen, detter damene av. Noe er galt med kulturen og strukturen, mener By.

– Må rekruttere blant sine egne

NSF-leder By mener at helseforetakene ikke bruker kompetansen godt nok.

– De har helt sikkert kvinner med gode lederegenskaper i systemet sitt. Og det er helt sikkert en ulempe for sykehusene at de ikke blir brukt. Her må de bli bedre til å rekruttere blant sine egne.

Vil ha flere sykepleiere i ledelsen

– Er det også viktig at det er sykepleiere i toppledelsen?

– Klart at sykepleiere bør være representert i ledelsen i større grad enn de har vært de siste årene. Det handler mye om tradisjon, om forholdet mellom leger og sykepleiere, men sykepleiere har vært vant til å lede siden det ble to-delt ledelse i sykehusene. Men på toppnivå er de fleste lederne leger. Det kan ikke være sånn i 2016 at direktøren skal være lege, mann og over 50.

– Direktører må også være kvinne og – ?

– Sykepleier, gjerne under 50 år, sier By.

Heier på Høie

Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter, synes det er flott at Bent Høie vil slå et slag for å øke kvinneandelen i sykehusledelsen.

– Jeg heier på alle som vil styrke kvinners posisjon i arbeidslivet, sier Spekter-lederen.

– Fordelingen kvinneledere/manneledere er 40/60. Er det egentlig for få kvinner?

– Andelen kvinnelige ledere totalt i offentlig sektor er 34 prosent. Sånn sett ligger jo helseforetakene bedre an med 40 prosent.

– Del på foreldrepermisjonen

Anne-Kari Bratten mener det må legges til rette slik at både kvinner og menn kan gjøre karriere i arbeidslivet.

– Jeg forventer for eksempel at kvinner og menn tar sin del av foreldrepermisjonen, det bør være det normale. Men da må man ta bort hindrene, som kontantstøtten og skattekasse 2, sier hun.

Bratten advarer mot å tenke at kvinner skal ledes av kvinner:

– Vi må passe oss så det ikke blir sånn at det må være kvinnelige ledere i en kvinnedominert sektor. For da blir det problematisk å argumentere for kvinnelige ledere i privat sektor, der yrkesgruppene ofte er mannsdominerte.

– Det verste er kvotering

Bratten anbefaler å være ekstra oppmerksom for å fange opp kvinner med ledertalent.

– Men se etter kvalifikasjoner. Det verste er kvotering, slår Bratten fast.

– Med en slik metode vil jo det evige spørsmålet til en kvinnelig leder være: Er du kvotert eller kvalifisert?

– Ta på en for stor frakk

Bratten råder kvinner å kaste seg ut i det:

– Kvinner må bli flinkere til på ta på seg en frakk som er for stor. De må påta seg oppgaver de ikke er helt trygge på. Slik gjør menn det, og slik må damer også gjøre det.

– Bryr du deg om at sykepleiere er toppledere, like mye som leger?

– Utdanning er underordnet. Om lederen er en økonom, sykepleier eller lege er ikke viktig. Det viktige er kvalifikasjonene.  

– Hva vil Spekter gjøre for å få flere kvinner til å lede?

– Jeg snakker i ett sett om hvor viktig dette er. Jeg vet at styrene og andre som ansetter ledere i våre medlemsvirksomheter også er opptatt av dette, sier Anne-Kari Bratten.

Forventet mer likestilling

De to topplederne By og Bratten får støtte av nok en toppleder, likestillingsombud Hanne Bjurstrøm:

– Jeg hadde forventet en større andel kvinner i ledelsen til en kvinnedominert sektor som helseforetakene, sier Bjurstrøm i en e-post til Sykepleien..

– At kvinneandelen ikke har økt på seks år, kan tyde på at dette ikke er en oppgave ledelsen har prioritert særlig høyt.

– Bør vise vei

Bjurstrøm synes ikke en kjønnsfordeling med 40 prosent kvinner i ledende posisjoner i utgangspunktet er så ille.

– Men når i tillegg toppdirektørene i helse-Norge består av 32 menn og seks kvinner, har de ikke gjort en god nok jobb. Nettopp helseforetakene bør gå foran som et godt eksempel.

Bjurstrøm mener de bør ha gode forutsetninger til å dyrke frem kvinnelige ledertalenter.

– Det er et flertall av kvinner ellers i helseforetakene, så det skulle ikke være så vanskelig, synes likestillingsombudet..

– Se etter dyktige kvinner

Likestillingsombudet påpeker at flere kvinnelige ledere krever flere kvinnelige kandidater som er kvalifiserte til jobben.

– Dette fordrer langsiktig arbeid fra ledelsens side også. Den må passe på at den ikke bare ser til de dyktige mennene når ledertalenter skal oppdages og kompetanse skal bygges, men også de dyktige kvinnene. Dette vil hele virksomheten og ikke minst ledelsen tjene på, mener Bjurstrøm.

Helseministeren vil knuse glasstaket

I dag – 8. mars – arrangerer Helsedepartementet et frokostseminar der temaet er rekruttering av kvinnelige toppledere. Helseministeren ønsker innspill til hvordan helsetjenesten kan bli bedre på likestilling.

– Om lag 80 prosent av ansatte på sykehus er kvinner, men kun 40 prosent er toppledere. Det er en påfallende underrepresentasjon. Mye kan tyde på at vi har et glasstak, og det vil jeg bidra til å knuse, skriver helseminister i en e-post til Sykepleien.

Høie stiller krav til helseregionene

Høie mener at i en sektor med så mange kvinner har man et særlig ansvar for å utvikle kvinnelige ledere.

– I foretaksmøtene med de regionale helseforetakene 12. januar stilte jeg derfor krav til helseregionene om at de må bidra til å rekruttere og utvikle kvinnelige ledere, spesielt på toppledernivå.

Høie viser til at det er ledelsen på sykehusene som har ansvar for personalpolitikken.

Han har likevel råd å komme med:

– Toppledelsen må tydelig engasjere seg i dette spørsmålet, og bør blant annet ta en diskusjon om det er en mannskultur som hindrer rekruttering av kvinnelige toppsjefer. Jeg vil følge opp dette arbeidet, skriver han.

Les også:

Direktør-menn styrer kvinnearbeidsplasser