Ønsker bedre datatilgang for sykepleiere
– Sykepleiere må få bedre tilgang til pasientdata for å minske infeksjonsrisikoen, mener Anne Mette Koch, som nylig forsvarte sin doktorgrad om helsetjenesteassosierte infeksjoner på sykehus og sykehjem.
– Det hjelper ikke med mye og god datainnsamling dersom dem som jobber tett med pasientene ikke blir gjort kjent med funnene og kan bruke dem aktivt, sier sykepleier og forsker Anne Mette Koch.
28. januar forsvarte hun sin doktorgradsavhandling ved Universitetet i Bergen. Her har hun sett på forekomst, risiko og konsekvenser av infeksjoner på sykehus og sykehjem.
Mye å hente
Ifølge Koch er det mye å hente når det gjelder å bruke overvåkningsdata målrettet for å redusere smitterisiko.
– Vi ser at infeksjoner på sykehus og sykehjem gir alvorlige konsekvenser, og dette er et område der sykepleiere både kan og vil bidra, men da må det legges til rette for det.
Sykepleiere kan selvsagt selv etterspørre data om sin pasientgruppe for å jobbe mer kunnskapsbasert, men Koch understreker at god informasjonsflyt på dette feltet må være lederforankret for å fungere.
– De som jobber nær pasienten, har ofte et stort arbeidspress, og er avhengig av at dette legges til rette fra ledelsen.
7,6 prosent får en infeksjon
I sitt doktorgradsarbeid har Koch analysert infeksjonsovervåkingsdata for over 60.000 pasienter behandlet på Haukeland universitetssjukehus i perioden 1994 til 2011. Forekomsten av infeksjoner var 7,6 prosent, med urinveisinfeksjon som den hyppigst forekommende.
Risikoen var størst for pasienter som hadde gjennomgått en operasjon, menn var mer utsatt enn kvinner og eldre var mer utsatt enn yngre.
Viktig med individuelle tiltak
Koch understreker at generelle grep, som håndvask og andre infeksjonsforebyggende tiltak, er viktige, men mener det også er mye å hente ved å tilpasse forebyggingsarbeidet til risikofaktorer hos den enkelte pasient.
– Det er en tankegang vi må få mye mer inn hos sykepleiere og andre helsearbeidere.
Koch viser også i en av sine studier at selv om sykehuset har jobbet aktivt med forebygging over mange år, har de fått en forholdsvis liten reduksjon av infeksjonsforekomst, og at reduksjonen har vært størst ved mindre alvorlige infeksjonstypene, som urinveisinfeksjon.
– Jeg så helst at flere jobbet mer målrettet mot de mer alvorlige infeksjonene, som lungebetennelse og blodforgiftning.
To infeksjoner årlig
Når det gjelder studiene fra sykehjem, ble disse gjennomført på seks institusjoner i Bergen og Oslo og inkluderte cirka 800 beboere. I snitt hadde hver beboer to infeksjoner årlig, og vesentlige risikofaktorer var blant annet bruk av urinkateter, samt urininkontinens og sengeleie. De mest alvorlige konsekvenser fant man etter lungebetennelse.
– Det finnes mye forskning om dette området på sykehus, men det er mangelfullt på sykehjem, understreker Koch.
Sterkt økende behov
Med stadig sykere sykehjemsbeboere, blant annet som en følge av samhandlingsreformen, mener hun behovet for kunnskap og tiltak innen kommunalomsorgen er sterkt økende.
– Arbeidet knyttet til det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet, er et viktig bidrag for å redusere helsetjenesteassosierte infeksjoner. Det eksisterte ikke da jeg startet med mitt prosjekt, men er blitt et veldig positivt tilskudd der man jobber systematisk og kunnskapsbasert med infeksjonsforebygging, sier Koch.
0 Kommentarer