– Skal ha vår del av kaka

– Det blir ingen kamp for å utvide rammen som blir forhandlet fram i frontfaget. Men frontfagsrammen er kun normgivende, ikke fasit for alle oppgjørene. Det skal forhandles om fordelingen av rammen mellom sektorene. Bakteppet for de kommende forhandlinger i offentlig sektor vil for Unio være den store lønnsforskjellen på rundt 170 000 kroner i offentlig og privat sektor for yrkesgrupper med 4-årig høgskoleutdanning, slår Unio-leder Ragnhild Lied fast på dagens pressefrokost om tariffoppgjøret 2016.

Må tilgodese utdanningsgruppene

– Hva er viktigst i dette oppgjøret?

– Å få en profil på oppgjøret som treffer utdanningsgruppene. At disse får sin del av kaka. Forhandlingene finner sted innenfor svært stramme rammer, og det vil helt sikkert bli mye slit og dra. Det kommer nok ingen likelønnspott fra Erna, ifølge Unios forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby.

Forhandlingsleder Steffen Handal i Unio kommune frykter økte rekrutteringsutfordringer om det ikke gjøres noe med lønnen i offentlig sektor.

– Kommunene har allerede store problemer med å rekruttere Unios yrkesgrupper. Dårlig lønn og negativ lønnsutvikling for utdanningsgruppene går ikke lenger. Stadig synkende ungdomskull vil gjøre kampen for trekke til seg de kloke hodene enda hardere, sier han.

Vil kreve prosenttillegg

De forskjellige forbundene i Unio har frist til i dag til å levere inn kravene og prioriteringene når det gjelder deres medlemmer. Disse vil seinere bli behandlet i forhandlingsutvalget, før Unio fremmer sine krav for arbeidsgiver. Klart er det imidlertid at Unio vil kreve prosenttillegg og ikke kronetillegg.

Utgangspunktet for året tariffoppgjør er en forventet prisvekst på 2,5 prosent og en lønnsvekst på 2,7 prosent. Det ligger altså ikke an til noen lønnsfest.

I KS-området er det hovedsammenslutningen Unio som forhandler, men det er opp til de enkelte forbundene om de vil godta det framforhandlede resultatet.

Pensjonsutfordringer

Arbeidsgivers argument for ikke å ta tak i de store lønnsforskjellene er at offentlig sektor har bedre pensjonsordninger enn i privat sektor.

– Ja, offentlig sektor har gode pensjonsordninger i dag, men nå angripes den offentlige tjenestepensjonen fra flere hold. En konsekvens av levealdersjusteringen som ble vedtatt i 2009, er for eksempel at 1983-kullet må jobbe til de er over 72 år for å oppnå full pensjon, sier Ragnhild Lied.

Unio-lederen er imidlertid sterkt i tvil om pensjonsspørsmålet vil bli en del av dette oppgjøret.

– Det har kun vært et møte mellom arbeidslivets parter og departementet for å bli enige om et mandat for forhandlingene, og det er ikke innkalt til nytt møte før påske. Tida går og frontfaget har frist på seg til midnatt 1. mai. Men skulle det bli forhandlinger om pensjon, så er det et absolutt krav fra Unio at det må være med streikerett.

Hvis partene ikke får gjort noe med pensjonen ved dette hovedoppgjøret må de vente to år.

– Hva da med pensjonen til de som er født i 1954? Vi vil oppleve en stadig økende usikkerhet rundt pensjonen, sier sjeføkonom Erik Orskaug i Unio.