Sykepleier blant flyktninger

Denne saken står på trykk i siste utgave av Kreftsykepleie (1-2016), som utkom med Sykepleien 14. april.

Tine Renee Sætrevik er 29 år og har fra midten av september blitt utleigd fra helsestasjon i Sør-Varanger for å jobbe som sjukepleiar i flyktningehelsetjenesten. Ho vart tilsett for å koordinere arbeidet med flyktningar som kom over grensa fra Storskog til Fjellhall, som ligg omlag ei mil fra den russiske grensa.

Lite visste Tine om kva jobb ho skulle stå i dei neste månadane. I byrjinga var strømmen av asylsøkarar håndterbar. Dei fleste som kom over grensa til Norge var unge friske menn fra Syria og Afghanistan. Tine var med å gjennomføre helsesamtale med alle og forteller at ho hadde god oversikt over arbeidet sitt. Etterkvart auka flyktningestraumen og frå slutten av oktober kom det fleire familiar, eldre og sjuke.

– Korleis håndterte de personar med kreftdiagnose?

– Stort sett fikk vi vite om kreftsjukdom i første samtale. Vi hadde tidleg i perioden både eit barn med kreft og ein veldig kreftsjuk mann. Det viktigaste for oss var å kartlegge kor sjuke dei var med blodprøvar, samtale og undersøkelse. Vi prøvde etter beste evne å sile ut dei som var sjuke og la vekt på å informere mottakskommune om eventuell framtidig pasient med spesielle behov for oppfølging. Mange av flyktningane hadde vi kommunikasjonsproblem med og dei kom ofte over grensa med russiske papir. Bruk av telefontolk var den viktigaste måten å prøve å gjere ein god kartlegging på. I mottaket hadde vi tilsett arabisktalande tolk og ein tolk som snakka dari.

Uforutsigbar arbeidsdag

Tine Renee Sætrevik seier at dei møtte mange utfordringar.

– Det viste seg fort og i takt med aukande flyktningestraum at vi hadde utfordringar med bemanning. På åtte veker gikk vi fra å vere fire tilsette sjukepleiar til 12! I tillegg fikk dei tilsett lege på fulltid og to sekretærar. Fire av sjukepleierane var innleigd fra kommunen og resten fra vikarbyrå. Avdelingssjukepleiar som vart tilsett snakka arabisk, noko som var ein verdifull kompetanse. Det var veldig viktig med stabile sjukepleierar som lærte seg innholdet i ein svært uforutsigbar arbeidskvardag. Det kom 20 til 30 personar innom kontoret vårt kvar dag. Vi hadde ikkje kapasitet til å kartlegge grundig, men det vi gjorde var å lage informasjonsskriv til kreftpasientar og andre diagnosar som vi sendte med pasienten i handa. Vi sendte og med blodprøvesvar som var relevante. I tillegg sendte vi helseopplysningar til aktuell mottakskommune i etterkant. Å gi informasjon med pasienten var det viktigaste og den sikraste måten å prioritere at pasienten fikk rask helsehjelp på.

Stopp i inntaket av asylsøkere

Etterkvart som flyktningestrømmen auka hadde vi ikkje kapasitet til å ha helsesamtale med alle som kom til leiren, men dei som trengte helsehjelp klarte å finne fram til oss.

Fra 1. desember var det full stopp i inntaket av nye asylsøkere over Storskog. Ankomstsenteret i Finnmark, Vestleiren, er gjort om til mottak der asylsøkarane kjem for å få realitetsbehandla søknaden sin om asyl.

Flinke folk

Kva som skjer i framtida er usikkert, men Tine seier at dei heile tida har opplevd god støtte og samarbeid med arbeidsgiver Sør-Varanger kommune, HERO og UDI.

Ho opplever at kommunen hennar står rusta til å møte kreftpasientar med anna bakgrunn i framtida. Både kommunen og Kirkenes sykehus satsar på vidareutdanning i kreftsjukepleie. Det går sjukepleierar frå kommunen på samlingbasert videreutdanning i Tromsø og på videreutdanning i Oslo. Folk i Finnmark er kompetente og det kjem og godt med at dei har «vore ute ein vinterdag før».

Tine Renee Sætrevik er fortsatt ansatt som sjukepleiar for asylhelsetjenesten.

– Vi har opprettet eit legekontor for asylsøkarane som er i kommunen. Jeg jobber der i 40 prosent stilling. De resterende 60 prosentene er jeg på helsestasjonen og tar meg av de flyktningene som blir direkte bosatt i kommunen.

Sætrevik forteller at det på legekontoret jobber en lege i 40 prosent stilling og en merkantil i hel stilling.

Vil du lese flere saker innenfor ulike fagområder, finner du en oversikt over alle fagbladene som Sykepleien utgir i vårt digitale arkiv.