Hvem er den typiske vikaren?

– Den typiske sykepleiervikaren hos oss er en nordisk kvinne mellom 25 og 50 år. 

Det sier Berit Tromsdal, leder i Dedicare Nurse. Hun er selv sykepleier, og har jobbet i firmaet siden oppstarten i 2001.

– Flesteparten av vikarene er uten barn, spesielt de som er i oppdrag over lengre perioder. Eller de har voksne barn, sier hun. De fleste vikarene de har er fra Sverige og Danmark, men det er også noen fra Norge, Finland, Island og Færøyene.

– Vi velger å rekruttere nordisk-talende sykepleiere for å minske språkbarrierene, sier Tromsdal. 

Yngre dansker

De danske sykepleierne i Dedicare Nurse er ofte yngre enn sykepleierne fra de andre landene.

– De yngste vil helst jobbe i lengre perioder, mens de eldste vikarene gjerne har en eller annen familieforpliktelse i hjemlandet. De vikarene vi har nå er nok mer spenningssøkende enn tidligere. Før var lønna det største trekkplasteret. Nå har Sverige begynt å kunne kontre lønna, og valutafordelen er også borte.

– Mange av vikarene vi har er eventyrlystne og på jakt etter litt eksotiske jobberfaringer før de slår seg til ro. I tillegg oppgir mange danske og svenske vikarer at de opplever arbeidsforholdene i Norge som bedre enn i de respektive hjemland. De norske vikarene er først og fremst de som gjerne vil ha fleksibilitet i arbeidstid og arbeidssted, sier hun. 

Stafett

Tromsdals bilde av den typiske vikarbyråsykepleieren støttes av Kjetil Bell Tveit i Centric Care: De er nordiske kvinner uten familie eller med store barn. 

– Mange er i slutten av 20-årene, relativt nyutdannede og ønsker å prøve litt forskjellig før de slår seg til ro et sted. Vi har ikke så mange av dem som er i midten av livet med mye familieforpliktelser. 

Ett unntak kan være foreldre med delt omsorg eller andre forhold som gjør at de kan ha en «stafett» hjemme, sier han. Noen har ordninger hjemme som gjør at de kan jobbe et par uker, og være et par uker hjemme. 

– Så har vi mange på 55 år og oppover, som har gått lenge i samme tralten og trenger inspirasjon. De ikke-nordiske kommer først og fremst fordi de trenger inntekt for å forsørge familie. Noen ønsker etter hvert å flytte med familien til Norge. 

Stabilt

Antallet sykepleiere, helsesøstre og jordmødre i bemanningsbyrå gikk ned fra 2010 til 2011, men etter det har tallet holdt seg relativt stabile, viser tall SSB har hentet ut på forespørsel fra Sykepleien (Se tabell 1). Det sist registrerte antallet er fra 2014. Da var det ifølge SSB 1489 sykepleiere, helsesøstre og jordmødre registrert i kategorien «utleie av arbeids­kraft».  

Ifølge medlemstjenesten i Norsk Sykepleierforbund, er det kun 91 av medlemmene som har registrert at de jobber i bemanningsbyrå.

I Fafo-rapporten Skaff oss dem vi trenger fra 2010 er både bemanningsbyråer, helseledere og tillitsvalgte spurt om hvem som er den typiske vikaren. Bemanningsbyråene beskriver de ansatte i to hovedgrupper: Begge har gjerne fast jobb i Sverige, men kommer i perioder til Norge for å jobbe intensivt og tjene penger.

Slik beskrives de to gruppene i rapporten:

«Den første gruppen består av kvinner rundt 50 år med voksne barn, som ønsker å jobbe i Norge for å tjene penger til å reise. Den andre gruppen består av forholdsvis unge kvinner som gjerne kommer til Norge i flokk. Disse fristes særlig av at lønningene for sykepleiere er høyere i Norge enn i Sverige.»

I den samme rapporten kom det frem SSB-tall som viser at 16 prosent av sykepleiere, jordmødre og helsesøstre i bemanningsbyråer var norske. 76 prosent var svensker, 1 prosent fra Danmark, 3 prosent fra Russland, Filippinene og nye EU-land, 3 prosent fra resten av gamle EU-land og 1 prosent var oppført under annet eller uoppgitt statsborgerskap.

Sammensatt

I rapporten beskriver flere av de anonyme informantene de skandinaviske ­sykepleierne som jobber for bemanningsbyråene som faglig dyktige og gjerne «over snittet». Samtidig blir det via tre sitater presisert at bildet er sammensatt:

«De ansatte i bemanningsstanden er jo et gjennomsnitt av sykepleiestanden der noen er gode og noen er dårlige. Veldig mange tilhører det øvre sjikt – de er flinke og setter seg raskt inn i ting, men ikke alle.» Leder, helseforetak 

«Noen er dyktige og jobber i byrå fordi de ønsker å ha det friere. Så har du noen som ikke passer inn i et ordnet system. Til sist har du dem som flykter fra noe og ikke er gode nok. Vi sitter igjen med folk vi ikke kjenner og ikke vet om vi kan stole på. Du vet ikke om de har kompetanse til å fikse jobben.» Tillitsvalgt, helseforetak

«For å være helt ærlig så er det nesten sånn at jeg vil foretrekke de svenske sykepleierne. De har en helt annen holdning til arbeidet, en større innsatsvilje enn de norske. Det blir kanskje sånn når de kommer fra et land der det er vanskeligere å få arbeid og god lønn.» Leder, kommune

Les hele Bemanningsbyrå-tema