Lær mer om vaksiner!

Bildet viser Tone Fredsvik Gregers med skolelaboratorieutstyr.
VIL SNAKKE SÅ FOLK FORSTÅR: Tone Fredsvik Gregers i typisk forskerpositur. Men hun bruker vanlige ord for å forklare vaksiner. 

Tone Fredsvik Gregers tror folk ville vært mindre skeptiske til vaksiner hvis de visste mer om dem.

Hun kommer fra et velvaksinert hjem, har doktorgrad i cellulær immunologi og mener vaksiner er det tiltaket som har hatt størst betydning for å redusere død og lidelse som følge av infeksjoner. Men også hun har kjent på usikkerheten.

Tok et valg

Høsten 2009, da svineinfluensa skapte frykt og flere unge mennesker døde, tvilte Tone Fredsvik Gregers seg frem til at både hun og døtrene skulle ta vaksinen. 

– Den ble laget veldig raskt og jeg var skeptisk, innrømmer hun.

Likevel var hun i ferd med å dra fra kontoret for å hente døtrene og ta vaksine, da en professor i fysiologi kom inn døren. Da han hørte hva hun skulle, sa han «det ville ikke jeg gjort».

Så hun ble på kontoret.

– Men hadde jeg stått i samme situasjon på nytt, med den kunnskapen jeg har nå, ville jeg tatt den, sier Gregers.

Mikroskopiske mengder kvikksølv

Professorens skepsis til vaksinen bunnet ikke i den hurtige fremstillingen, men at den inneholdt kvikksølv. 

– Men det var snakk om mikroskopiske mengder. Kvikksølv er ikke bra for små barn, fordi det kan lagres i kroppen og skade nervesystemet. Men kvikksølvforbindelsen som ble brukt er av en art som brytes raskt ned og har liten helsemessig effekt. Samtidig får vi i oss mer kvikksølv av å spise mye fet fisk enn vi ville fått av den vaksinen, forklarer hun.

Kvikksølv i vaksiner er et argument som er hyppig brukt av skeptikere og motstandere. Men i norsk sammenheng var vaksinen mot svineinfluensa spesiell.

– Ingen av de norske vaksinene inneholder lenger kvikksølv. Fra barnevaksinene ble det tatt ut allerede i 1997, forteller Gregers.

Men for å fremstille akkurat vaksinen mot svineinfluensa, som måtte lages raskt og i store mengder, var kvikksølv nødvendig å bruke som konserveringsmiddel.

Bildet viser flere hetteglass med Pandemrix.
VAKSINE MOT SVINEINFLUENSA: Pandemrix kom i hetteglass. Vaksinen inneholdt kvikksølv for å hindre oppvekst av bakterier.

Lagrer informasjon

Immunsystemet er hennes spesialfelt. Hun vet hvordan kroppen kjemper mot inntrengere som bakterier og virus og hvordan den lagrer informasjon for å ruste seg til nye kamper. Vi snakker om en del av immunsystemet som er tillært, det vil si at det evner å huske fiender det har møtt før og raskt eliminere dem.

Vaksiner utnytter immunsystemets evne til å huske. Ved å utsette det for smittestoff som ikke kan fremkalle sykdom, men får det til å huske og ha våpnene klare.

Uten tall og vanskelige ord

Høsten 2014 ble vaksinen mot rotavirus innlemmet i barnevaksinasjonsprogrammet. I forkant gikk debatten høyt. Var det virkelig nødvendig å vaksinere mot magesjau? Aksepterte man ikke noe ubehag lenger? Hadde samfunnet ikke råd til å la foreldre være hjemme med syke barn?

– Retorikken ble veldig stygg. Jeg tror skeptikerne opplevde at helsemyndighetene argumenterte med å tre statistikk og fremmede begreper ned over hodene på dem. Jeg tenkte at det må kunne gå an å snakke om vaksiner på en grunnleggende måte som folk forstår uten å bruke masse vanskelige ord, tall og grafer, sier Gregers.

Så hun skrev en faktabasert kronikk i Aftenposten og utvidet til boken Alt du må vite om vaksiner.

Bildet viser en kvinne som har barnet sitt på fanget og en helsesøster som er i ferd med å sette en vaksine.
SAGENE HELSESTASJON, 1947: Spedbarnskontroll med vaksine.

Gregers avviser at helsemyndighetene helst vil vaksinere alle mot alt.

– Vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet beskytter mot sykdommer som kan bli svært alvorlige for små barn, presiserer hun.

– Det gjelder også rotavirus. Jeg snakket nylig med en barnelege som hadde fått inn et barn som holdt på å dø av stort væsketap og nyresvikt. Det gikk bra, men kunne vært unngått om barnet hadde fått vaksine.

Vannkopper som forebygging

Hun trekker frem vannkopper som et litt annet eksempel. Vaksine fins, men er ikke tatt inn i barnevaksinasjonsprogrammet. En grunn er at vannkopper er en lite farlig sykdom for små barn. En annen at det er bra for befolkningen at viruset sirkulerer naturlig. Hvorfor? Jo, fordi vannkopper alltid legger igjen litt arvemateriale i nervecellene etter gjennomgått infeksjon. Blir dette arvematerialet reaktivert, kan det gi helvetesild, en smertefull og potensielt alvorlig sykdom som gjerne rammer voksne, eldre og de med svekket immunforsvar. 

– Når kroppen innimellom eksponeres for vannkoppevirus, blir den minnet på at dette viruset skal bekjempes. Da er også forsvaret mot helvetesild bedre. Så for alle som har hatt vannkopper, sannsynligvis de fleste, er det bra at viruset ikke blir utryddet gjennom vaksinering. De som ikke har hatt vannkopper som barn anbefales vaksine. Vannkopper kan være alvorlig for voksne. 

Tone Fredsvik Gregers uttalte mål er å få flere til å takke ja til barnevaksinene og revaksinere seg. Ikke alle vaksiner er som meslingvaksinen, som ser ut til å sette livsvarige spor. Andre smittestoff, som gir polio, difteri, tetanus og kikhoste, har immunsystemet lettere for å glemme. En boosterdose hvert tiende år er anbefalt for å styrke dets hukommelse.

Bildet viser en jente som ser bort, med et lite angsfylt smil rundt munnen, mens en lege tar tuberkulintest.
TUBERKULINTESTING: En jente får tatt tuberkulintest for å se om hun har vært utsatt for tuberkulosesmitte eller er blitt vaksinert. Under andre verdenskrig organiserte Svenska Norgeshjälpen blant annet vaksinering av norske barn.

Vaksinen eller viruset?

Hun er klar på at alle medaljer har en bakside, også vaksinasjonens suksesshistorie. Noen få får helt uforutsette bivirkninger. Det er en skyhøy pris for dem det gjelder, men likevel en akseptabel pris å betale sett i et befolkningsperspektiv.

Alle husker vaksinen mot svineinfluensa, Pandemrix, og tilfellene av narkolepsi som knyttes til den. Det kom som en stor overraskelse på forskere og helsemyndigheter. I Norge har rundt 70 mennesker fått erstatning fordi deres narkolepsi skyldes vaksinen. Men det er ikke sikkert de ville unngått narkolepsi om de hadde latt være å vaksinere seg. For flere studier tyder på, ifølge Gregers, at viruset i seg selv kan utløse narkolepsi hos dem som er disponert. Det vil si at hvis de ikke hadde tatt vaksinen, men blitt syke, kunne de også fått narkolepsi. 

– Dette er kunnskap jeg mener er viktig å få frem, sier Tone Fredsvik Gregers.

Bildet viser Tone Fredsvik Gregers.
HAR GJORT SOM ANBEFALT: Tone Fredsvik Gregers fikk med seg mannen sin til revaksinering i anledning lansering av boken.

Les også: