Når sykepleiere overtar legeoppgaver

På akuttmottaket i Drammen setter sykepleiere blokade – altså lokal anestesi. Dermed får pasientene med hoftebrudd raskere smertelindring. Før måtte pasientene vente på travle anestesileger før smertene ble lindret.

Sykepleierne som setter blokade på Drammen-sykehuset er ikke spesialisert i anestesi. Noen av dem setter også blokade i skulder når den har gått ut av ledd.

Dårlig tid i akuttmottakene

– Hva synes du om at sykepleiere uten spesialisering gjør anestesioppgaver?

– Det er kjempefint at pasientene får smertelindring tidligere. Det er ofte trangt om tid i akuttmottakene, sier Therese Jenssen Finjarn, leder i Anestesisykepleiernes Landsgruppe av NSF (ALNSF).

Finjarn er selv anestesisykepleier på Bærum sykehus.

– Også her på sykehuset er det anestesilegene som setter hofteblokade. At det er sykepleierne som gjør det i Drammen, er flott.

Lett å stikke feil

Men hun har også en liten uro, for hun vet godt hva som er risikoen hvis det går galt:

– Jeg regner med de har fått god opplæring i Drammen. Hvis blokaden settes inn intravasalt, altså i blodårene, kan det skje alvorlige komplikasjoner.

Hun forklarer at nerver, der bedøvelsen skal injiseres, og blodårer ofte ligger tett.

– Å sette en hofteblokade er i utgangspunktet ikke en avansert prosedyre. Men det handler like mye om å ha beredskap og kompetanse dersom det oppstår komplikasjoner. Det hører med i pakken. Man kan ikke bare dra i gang, sier hun og føyer til:

– Anestesisykepleiere er allerede utdannet til å ivareta pasienter som har fått blokade.  Jeg regner med de har fått god opplæring i Drammen. 

Anestesisykepleierne gjør det ikke

Man skulle kanskje tro at dette er en oppgave også anestesisykepleiere driver med. Slik er det ikke:

– Jeg er ikke kjent med at noen anestesisykepleiere utfører akkurat denne typen blokader, men landet er langstrakt, og det er ikke like god tilgang på leger overalt. Vi er positive til oppgaveglidning, det er ikke sånn at noen yrkesgrupper av prinsipp ikke skal utføre dette, mener Finjarn.

Men hun presiserer:

– Hvis det er sånn at en oppgave flyttes fra en gruppe til en annen, må den flyttes til noen som har kompetanse til å ivareta den oppgaven. Anestesisykepleiere er allerede utdannet til å ivareta pasienter som har fått blokade.

Kan treffe pasienten igjen på operasjonsstuen

– En av fordelene med at sykepleierne setter disse blokadene fremfor turnusleger og leger i spesialisering, er at de gjerne er ansatt ved sykehusene i mange år og får bred erfaring. Dette kunne jo vært en flott oppgave for oss anestesisykepleiere. Dersom vi utfører prosedyren, ville vi sett effekten av smertelindringen når vi møter pasienten igjen på operasjonsstua.

Det vil også være billigere for samfunnet, mener hun.

Hun påpeker også at pasienter med hoftebrudd er en pasientgruppe som har hatt mye vondt.

– Flere er demente, og de kan ha vanskelig for å uttrykke smerte.

– Ingen prestisje

Anestesisykepleierne har mer enn nok å gjøre, så de vil neppe krangle seg til å få sette blokade på pasientene.

– Nei, det viktige er å fordele oppgavene og sørge for riktig kompetanse og god pasientbehandling. Det er ikke noe prestisje i hvem som skal gjøre hva. Alle har fullt opp allerede. Problemet er heller hvordan man skal få tid til alle oppgavene, mener hun.

– Derfor er det flott med eksempelet i Drammen og se hva de har fått til der.

Vil ha myndighetsgodkjenning

Anestesisykepleiernes faggruppe ALNSF har i mange år arbeidet for å få en såkalt myndighetsgodkjenning.

– Det vil være en garanti for pasienter, helsevesen og samfunn, for da vet man hvilken kompetanse som finnes i sykehusene, mener faggruppelederen.

Hun er bekymret for framtiden og mangelen på spesialsykepleiere.

– Kravet om antall operasjoner øker. Jeg tror ikke vi kan klare å operere så mye som det er behov for. Og vi vet faktisk ikke hvor mange anestesisykepleiere det er i Norge.

Antallet anestesisykepleiere er ukjent

Faggruppen har rundt 1 670 medlemmer.

– Vi tipper at det er mellom 1 900 og 2 100 som jobber som anestesisykepleiere. Myndighetene vet heller ikke hvor mange det er.

Finjarn viser til rapporten Nasjonal bemanningsmodell. Den er laget av Helse Vest men tallene er nasjonale:

– De vet eksakt hvor mange og hvilke spesialiteter det er for legene, nemlig 44, og de ramses opp. Men om spesialsykepleierne sier de bare at det er 10 000. De aner ikke hvem disse er. Det kan være sykepleie i stomi, diabetes, kreft og anestesi ...

– Urovekkende at myndighetene ikke vet

Therese Jenssen Finjarn synes det er urovekkende at myndighetene ikke vet hvilken sykepleiekompetanse som fins eller som vil trengs i framtiden.

– Med så liten oversikt vil det ramme planleggingen i helsevesenet.

Får spesialsykepleierne myndighetsgodkjenningen de ønsker seg, vil det gi en nasjonal oversikt, mener hun:

– Da vil trygge sykepleietjenester være tilgjengelig for pasienten også i årene som kommer. 

Les om mangelen på spesialsykepleiere

Norge trenger flere ABIO-sykepleiere

Sykepleier sette anestesi for raskere smertelindring

– Vi er ikke lenger legens håndlangere