En godt bevart hemmelighet

Sykepleien.no publiserte 9. juni et foto (« Historisk streik») av ledelsen for sykepleieraksjonen i 1972. Her mangler en viktig person, nemlig Audun Tømmerås, som den gang var ansatt i Norsk Sykepleierforbunds sekretariat, ifølge Hege Tømmerås.

– Godt arbeid av mange dedikerte mennesker, men synes det er synd at man i artikkelen « Det startet med sju» ikke har fått med hvem som faktisk stod bak denne aksjonen, skriver Tømmerås i en e-post til Sykepleien.

Æres den som æres bør

Hun viser til et intervju med historiker Ellen Cathrine Lund, forfatter av «Virke og profesjon. Norsk Sykepleierforbund gjennom 100 år (1912-2012). Bind 2», hvor hun forteller om en hemmelighet som har vært godt bevart siden 1972:

«– Det var nemlig en mann som sto bak sykepleieraksjonen i 1972, forteller hun.

– Ikke ml-bevegelsen slik pressen spekulerte på, eller Anne Lise Bergenheim, aksjonens frontfigur?

Lund kan røpe at mannen bak aksjonen var Audun Tømmerås, en av de mannlige sykepleierne i NSFs sekretariat som lenge hadde presset på for å styrke forbundets lønnsprofil.

– Sykepleiefaget var virkelig et lavtlønnet yrke på denne tiden, forteller hun. – Etter press fra blant annet Tømmerås ga NSF etter og etablerte en lønnsavdeling i sekretariatet.

– I 1972 hadde sykepleierne, kvinner som menn, håpet og trodd at det nå var deres tur til å få et skikkelig lønnsløft. Slik gikk det ikke. Audun Tømmerås tok skjeen i egen hånd og etablerte en aksjonsgruppe med et knippe (kvinnelige) sykepleiere han kjente.

– Han kom til at aksjonsgruppa måtte ha en frontfigur som både kunne vinne sykepleiernes tillit og snakke i mediene. Han kontaktet derfor Anne Lise Bergenheim som han kjente fra psykiatrien. Bergenheim ble dermed sykepleieraksjonens ansikt utad og den som stilte i alle medier og på alle talerstoler så lenge aksjonen pågikk – og det var lenge.

– Aksjonen ga ikke noe resultat før sykepleierne hadde streiket i to uker på høsten 1972. Da fikk de et tilbud de kunne akseptere.

– At det var en mannlig sykepleier som var initiativtaker til aksjonen, har forblitt en hemmelighet helt til nå. Verken Tømmerås eller Bergenheim, som senere ble forbundsleder i NSF, ønsket å avsløre dette før denne boka skulle utgis, forteller Lund.»