En hjelp til å hjelpe de minste

Ole Greger Lilleviks engasjement for temaet «vold i nære relasjoner» startet i Ofoten.

– Langt på vei er vel livet fylt av tilfeldigheter. Som nyutdannet sykepleier begynte jeg å jobbe i voksenpsykiatrien i Ofoten. Jeg ble fort klar over at mange av pasientene både hadde voldserfaring og sterke traumeopplevelser. Denne erfaringen kan kanskje sies å være starten på mitt engasjement mot vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner.

Nå er Lillevik psykiatrisk sykepleier og førstelektor ved UiT Norges arktiske universitet campus Narvik. Sammen med medredaktørene Kate Mevik og Oddbjørg Edvardsen har han gitt ut boka «Vold mot barn».

 

Boka, som er gitt ut på Gyldendal forlag, inneholder nyttig kunnskap fra mange bidragsytere innen forskjellige sektorer som politi, barnevern, helsevesen og skole.

– Jeg tenker at det er en forutsetning for å kunne hjelpe. Hvis kun én etat går inn i en voldssak, kan viktige ting lett bli oversett. Dette er et komplekst fagområde. Derfor må fagprofesjoner tenke både tverrfaglig og tverretatlig i arbeidet med å hjelpe barn som utsettes for vold eller seksuelle overgrep, sier Lillevik.

 

Boka er delt inn i to hoveddeler. Del én tar for seg teoretiske og juridiske temaer, mens del to er viet praktisk arbeid i møte med voldsutsatte barn.

Leserne får gjennom tolv kapitler innblikk i alt fra juss til hvordan man skal snakke med barn og lære å se det man ofte ikke ønsker å se: barn som utsettes for vold eller seksuelle overgrep. I tillegg byr boka også på utsagn fra hovedpersonene selv, nemlig barna:

«En julaften tråkket han, eller rettere sagt hoppet, på presangen min, og kastet den i søpla før jeg fikk åpnet den. Herregud, jeg var jo bare 9 år».

– Jeg vil at sykepleiere skal utvikle et blikk for å forstå. Og alle profesjoner som jobber med barn, må utvikle et repertoar for å handle når magefølelsen kommer og vi mistenker at et barn utsettes for vold eller overgrep, eller når vi bare er bekymret for hvordan et barn har det, sier Lillevik.

Kunnskap og fakta er hovedingrediensene som skal til.

 

Lillevik påpeker at alle kapitlene i boka er sykepleiefaglig relevante, men trekker særlig frem ett som han mener sykepleierstudenter kan ha konkret nytte av. Det er skrevet av barnelege Arne Kristian Myhre og heter «Hvordan se det vi ikke ønsker å se».

– Her er det mye nyttig lesning med mange praktiske eksempler.

Lillevik er likevel noe beskjeden om bokutgivelsen. Han vil ikke påstå at det er denne boka alene man skal lese for å få innsikt i tematikken.

– Jeg håper studenter i flere profesjoner finner boka interessant og at den dukker opp på pensumlister for ulike studier. Men den er kun ett av bidragene innen et temaområde hvor vi trenger mange. Det finnes en del god litteratur på emnet, og flere bøker vil komme til etter hvert, sier han. 

Nettkurs

I 2014 var han med på å lage nettkurset «vold og seksuelle overgrep mot barn».

– Det er egentlig utviklet med tanke på ansatte i skoler og barnehager, men jeg bruker det også når jeg underviser sykepleierstudenter, sier han.

 

– Har du noen enkle råd til sykepleiere og helsearbeidere som jobber med barn om hva de bør være ekstra oppmerksomme på? 

– Barn som ikke har det godt kan vise det på mange måter. Sinne, utagering eller bli stille og tilbaketrukket. Vold kan gi seg utslag i et spekter av reaksjoner. Hvis barn endrer atferd over kort tid, kan det være et signal om at ikke alt er som det skal. Eller når barn virker forvirret. Vi må være oppmerksomme på det forvirrede barnet. Da bør vi voksne stoppe opp.

Lillevik understreker at vi voksne må tørre å spørre. 

– Men ikke still lukkede spørsmål som: Har du det bra?

Hans erfaring er at dersom du vil ha barn til å snakke om hvordan de har det, må spørsmålene være åpne. 

– Si til barnet at du ser dem, og at du lurer på om alt er bra. Be dem «fortelle» deg hvordan de har det, sier han.

 

Lillevik har jobbet med høyere utdanning siden 2001, og allerede i 2007 begynte han utviklingen av en videreutdanning med temaet «vold i nære relasjoner». I 2008 var studiet en realitet ved Høgskolen i Narvik (nå UIT Norges arktiske universitet, campus Narvik). Han har også jobbet fram en videreutdanning i krisehåndtering og traumebehandling. Den startet opp i 2013, og begge disse utdanningen driftes i nært samarbeid med Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Nord og løftes nå opp på masternivå.

– Jeg har kikket litt på fagplanene rundt om på sykepleierutdanningene, og omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep mot barn er underkommunisert, sier han.

 

Siden Bjugn-saken på 90-tallet har det skjedd mye, og Lillevik har merket seg at det nå er lettere å få gehør for arbeidet mot vold og seksuelle overgrep mot barn.

– Bjugn-saken lærte oss mye. Ikke minst om det å snakke med barn om hva som har skjedd. Åse Langballe, som også har bidratt i boka, utviklet en samtalemetode sammen med Kari Trøften Gamst som nå brukes av både politi, skole, helsevesen og barnevern, sier han.

– I tillegg er helsepersonell og andre i hjelpeapparatet også blitt flinkere å melde inn saker.