Vil ha flere som Christian

67 ganger har Christian Clemm gitt blod. Det betyr at han har donert over 30 liter blod, eller nesten 6 ganger sin egen blodmengde. Det gleder Torill Aae, som er på uavbrutt jakt etter flere som vil gi. Hun er sykepleier på blodbanken i Oslo med et særlig ansvar for rekruttering. 

Dårlige til å gi

Antall blodgivere i Norge er stabilt for lavt. I ferier og høytider kan lagrene bli knappe, og det er et spørsmål hva som vil skje dersom store ulykker eller en epidemi skulle slå ut flertallet av blodgiverne.
– Vi er faktisk blant de dårligste i Europa til å gi blod, bare Estland er dårligere, sier Torill Aae. 
Mens Sverige og Finland har 25 til 30 blodgivere per 1 000 innbygger og Danmark hele 48, har Norge 20. Kun 2 prosent av Norges befolkning gir blod.

Egner seg bedre

Christian Clemm begynte å gi på slutten av 1970-tallet. Da var han student og jobbet i blodbank. Siden har han vært blodgiver.

Kjønnsmessig er han i mindretall. Ifølge Torill Aae er det flest kvinnelige blodgivere i Oslo, 65 prosent, og mange unge kvinner. Mest av alt ønsker hun seg flere unge menn med en lang karriere som blodgivere foran seg.

– Vi er selvfølgelig glad for at kvinner vil gi, presiserer hun.

– Men menn er bedre egnet. De har større kropp og dermed større blodvolum. De menstruerer ikke og har derfor ofte bedre hemoglobinverdier. De føder ikke barn og ammer ikke, perioder der kvinner ikke kan gi fordi de trenger blodet sitt selv.

Trenger 5 000

Oslo har rundt 18 000 givere. Helst skulle det vært 20 000. I tillegg faller i snitt 3 000 fra hvert år, enten fordi de blir for gamle, blir syke eller det skjer andre ting som gjør at de ikke lenger kan gi. Det betyr at hun i 2016 trenger totalt 5 000 nye givere.

Hun sier at det å gi blod krever mot, dedikasjon og prioritering. Men at blodgivning verken er særlig vondt eller tidkrevende, slik mange tror. 

– Det er snakk om 1 time 4 ganger i året. På den tiden kan man faktisk bidra til at flere mennesker får livsviktig behandling. 

Hun erfarer at det også er mange myter rundt blodgivning. For eksempel at man ikke kan være singel for å gi blod.

– Single kan gi, men har de byttet­ seksualpartner i løpet av de siste­ seks månedene, må de vente, ­akkurat som alle andre.

Å ha tatovering er også noe mange tror ekskluderer dem som blodgivere.

– Men det gjør det ikke, sier Aae.

– De må kun vente seks måneder fra de har tatt tatoveringen til de kan gi.

Sjekker grundig

I blodbanken gjør de en nitid jobb med å velge ut blodgivere. Ved hjelp av spørreskjema og intervju sikrer de at blodgiverne er friske og at det å gi ikke medfører ­risiko verken for giver eller mottaker. 

– Mange er nok usikre på om de kan gi, sier Torill Aae.

– Da oppfordrer jeg dem til å ta kontakt med oss, så finner vi ut av det. Selv om vi gjerne vil ha flere menn, er idealblodgiveren en som har blod. Og som vil gi av det.

Les også:

- Hadde ikke overlevd uten blod