fbpx Danske sykepleiere "chippes" Hopp til hovedinnhold

Danske sykepleiere "chippes"

Hver korridor har et arbeidsrom og en elektronisk tavle, slik at man til enhver tid kan se hos hvilke pasienter sykepleierne er hos. Tina Le Fevre (t.v) og Susanne Buch Vinter syntes ordningen ga mindre forstyrrelser og bedre tid med pasientene. Foto Alf Ove Hansen 

Elektronisk lokalisering av ansatte ga færre forstyrrelser i pasientbehandlingen. Men Dansk Sygeplejeråd er skeptisk.

På akuttavdelingen ved sykehuset i Horsens fikk sykepleiere og leger i 2012 utlevert en tracker. Den lille tingen ble klipset fast på arbeidsklærne, og sendte signaler tilbake til interaktive storskjermer til kontorene på avdelingen. På tavlene kom det til enhver tid opp hvor de ansatte befant seg, når de kom inn i rommet og hvilken pasient de var sammen med.

 

- Da vi hørte om dette, var mottakelsen blandet. Noen lurte på om de skulle overvåkes på do. Etter én uke så alle fordelene med dette, forteller avdelingssykepleierne Susanne Buch Vinter og Tina Le Fevre på sykehuset i danske Horsens.

Det er i alle Danmarks fem regioner iverksatt mange sporbarhetsprosjekter. De har først og fremst rettet seg mot sporing av inventar, apparater, varer og lignende. I Horsens, Århus og Randers ble det bestemt at også ansatte skulle følges elektronisk. Danske regioner mener at sykehusansatte bruker i snitt opptil 12 minutter daglig på å lete etter kollegaer, utstyr og så videre. De mener også at regionene kan spare opptil en prosent på sykehusbudsjettet, dersom ansatte kan bruke mindre tid på leting.

Data lagres ikke

- Lokalisering er et medarbeiderverktøy som skal gjøre det lettere for personalet å finne ressursene de trenger. I Midtjylland ble det bestemt at personalet kan lokaliseres på steder hvor det arbeides. Det ble også avtalt at historikken ikke skal lagres, sier konsulent Simon Nørregaard Jensen hos Danske Regioner ved Center for sundhetsteknologi, erhvervssamarbejde og regional udvikling i København.

Rommene som vises på de elektroniske tavlene er pasientrom, ganger, skyllerom, utstyrsrom og pauserom. Toaletter og dersom de går inn eller ut en dør, vises ikke.

Tavlene gjorde at de ansatte hele tiden hadde oversikt over hvor kollegaer var, slik at de kunne overveie om det var verdt å ringe eller oppsøke dem direkte.

- For det var liten tvil om at vi forstyrret hverandre hele tiden. Det var utilfredsstillende både for oss og pasientene. Det er bedre for pasientene at de har vår fulle oppmerksomhet hele tiden mens vi snakker med dem, sier Tina Le Fevre.

Susanne Buch Vinter synes også at sykepleien i seg selv blir bedre med lokalisering. Pasientene er i en sårbar posisjon, noen er gjerne redde og engstelige. Nå får de sykepleiernes fulle oppmerksomhet.

- Vi gir pasientene våre en mer sammenhengende behandling. Vi når ikke flere, men vi blir mer nærværende og dermed bedre. Det øker også respekten for den enkelte lege og sykepleiers tid.

Fagforbundet ikke positiv

Hos Dansk Sygeplejeråd er det en grunnleggende skepsis til å bruke chip på medarbeidere på sykehus.

- Det er fornuftig å sette en chip på sykehusutstyr slik at en alltid raskt finner utstyr ved behov. Men det er veldig problematisk dersom en begynner å sette en chip på sykehusenes medarbeidere. For lokalisering med chip er en form for kontrollinstans, og det vil påvirke medarbeiderne i hverdagen. En føler seg overvåket, og systemet kan raskt oppleves som mistillit fra ledelsen, sier formann Grete Christensen i Dansk Sygeplejeråd (DSR).

Formann Grete Christensen i Dansk Sygeplejeråd er grunnleggende skeptisk til all form for lokalisering av ansatte. Sporing av utstyr er ok. (foto: dsr)

 

Hun understreker at det generelt er et uttrykk for at effektivitetsjaget tipper over, når en begynner å kontrollere folk når de har pauser eller går på toalettet.

- En burde heller være opptatt av hvilken kvalitet personalet yter i den enkelte situasjon, sier Christensen

Når det gjelder Horsens forsøk med lokalisering av medarbeiderne, sier hun at en skal passe på så en ikke blir så ivrig etter å effektivisere at de ansatte føles seg tvunget til denne typen kontroll. 

- Jeg ser frem til å høre evalueringen av prosjektet, sier DSRs leder Grete Christensen.

Bedre sykepleie

Nå er prosjektet over i Horsens, med akuttavdelingen ønsker å forsette i samme spor. Til tross for tekniske prøvelser og skepsis fra eget forbund.

- Jeg hører hva DSRs leder sier, og kan forstå bekymringen. For meg går det dypere enn det. Vi har ikke dette for å øke effektiviteten, men av hensyn til pasienter og personale. Jeg setter pris på at DSR passer på oss, og at vi ikke skal bli mer presset på jobb. Selv tenker jeg at dette prosjektet har har motsatt effekt. Det har hjulpet til å redusere stressnivået, da vi kan ta oss av pasientene uten forstyrrelser, mener Tina Le Fevre.

Varsellamper

Forbundsleder Eli Gunhild By i NSF sier at all forskning på hvordan sykehusene kan bli bedre for både pasienter og ansatte, ser forbundet på som et gode.

- For oss er det stor forskjell på sporing av utstyr, pasienter og ansatte. Det er naturligvis en del varsellamper som dukker opp med hensyn til personvern, tillit og følelsen av å bli overvåket. Hvis dette blir aktuelt i norske sykehus, vil vi sammen med våre medlemmer se på hvordan det påvirker sykepleiernes arbeidshverdag.

Sporing og lokalisering av ansatte i Norge faller under arbeidsmiljøloven, og den ligger under Arbeids- og sosialdepartementet. De sier at de kjent med denne praksisen ved danske sykehus, men at de ikke kjenner til at det foreligger planer om dette på norske sykehus.

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.