Er der det trengs

– Tar ikke pasienten kontakt, er det bra. Da er hodepinen blitt mindre.

Fakta

Gøril Gravdal jobber med hodepinepasienter

Arbeidsplass: Hodepinepasienter på Nasjonalt kompetansesenter for hodepine ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

Å jobbe med hodepine er ingen egen spesialitet, men med utdanning som anestesisykepleiere lærer man mye om smerter. Nevrosykepleier jobber med pasienter med sykdom eller skade i hjernen og nervesystemet på nevrologiske avdelinger, medisinske avdelinger, innen nevrokirurgi, akuttmedisin/intensiv eller rehabilitering, i primærhelsetjenesten eller andre relevante helsetjenestetilbud.

Utdanning: Bachelor i sykepleie,Videreutdanning i anestesi eller nevrosykepleie

Jeg er oppvokst med en mor som, selvfølgelig, var sykepleier. Av henne hørte jeg mange spennende historier, og det inspirerte meg til å gå i denne retningen.

På Nasjonalt kompetansesenter for hodepine ved St. Olavs Hospital har jeg mange oppgaver i løpet av en dag, og jobber der det trengs.

En typisk dag starter med at jeg snakker med og følger opp enkelte pasienter over telefon. Jeg setter opp pasientavtaler. Jeg ringer pasienter som skal være en del av studiene våre, og skaffer meg oversikt over hvilke av disse pasientene som skal inn i hodepineprogrammet vårt. Deretter er jeg på møter hvor vi planlegger og går gjennom nye studier vi skal sette i gang. Videre utfører jeg kanskje en barorefleksmåling, eller opplæring i oksygenbruk til en clusterhodepinepasient.

Dersom en pasient har hatt behandling og ikke tar kontakt igjen, føles det godt, for da vet jeg at behandlingen har hatt effekt. Hvis pasienter ikke responderer på behandlingen, tester legene og jeg andre behandlingsmetoder på disse pasientene. Disse vil forhåpentligvis gi en bedre effekt. Vi anbefaler stort sett metoder som er vitenskapelig dokumentert i våre behandlinger. En viktig del av jobben min er å formidle kunnskap.

Andre dager kan jeg bli tilkalt av nevrologer til å ta blodprøver og nevrologiske tester på hodepinepasienter, som skal brukes i forskningsarbeid. Det er i hovedsak forskningsprosjekter jeg deltar i, og dette gjelder alt fra planlegging og utføring av nye studier, til å bistå forskningsstudenter fra NTNU når de har oppgaver hos oss.

Jeg er også i styringsgruppen til etableringen av et internasjonalt forum som er opprettet for å hjelpe hodepinepasienter. Forumet ble startet på initiativ fra internasjonale spesialister som jobber med og for hodepinepasienter. Dette fordi det ikke er nok leger til å behandle alle. På denne måten kan vi sykepleiere hjelpe til på en kompetent måte. Personlig har jeg mye kunnskap innenfor fagfeltet, men jeg vil lære mer og treffe andre som jobber med dette. Sammen vil vi i forumet definere, utvikle og utvide sykepleiernes rolle i behandlingen av mennesker med hodepine i hele verden. Det er det vi jobber for, og forumet vil bli etablert i 2012 i London. Andre som jobber innenfor hodepinefagfeltet i Norge må gjerne kontakte meg.

Historien sto på trykk i Sykepleien nr. 13/2011