Loven om politiattest virker lite forberedt

Hittil har helse- og omsorgspersonell som jobber med barn og psykisk utviklingshemmede over 18 år, både i spesialist- og kommunehelsetjenesten, måttet levere politiattest. Den har gitt informasjon om alvorlige narkotika-, volds- og sedelighetsforbrytelser.

Nytt av året er at også de som jobber med andre pasientgrupper i kommunene må fremlegge en slik attest, ved tilbud om ny jobb. Attesten er mer utfyllende enn en barneomsorgsattest og vil også inneholde opplysninger om vedkommende har vært involvert i straffbare forhold som gjelder voldslovbrudd, inngrep i den personlige frihet, tyveri, underslag, utpressing og bedrageri.

Attesten må ikke være eldre enn tre måneder når den fremlegges.

– Med kravet om politiattest gir vi en utsatt og sårbar gruppe bedre beskyttelse mot overgrep, skader og tyverier, sa Helse- og omsorgsminister Bent Høie da lovforslaget ble lansert i april i fjor.

Virker lite forberedt

Lovendringen ble vedtatt i juni i fjor, men når Sykepleien sjekker den første uken i januar, virket den lite forberedt:

• På nettsiden til politiet hvor man må søke om attest, er skjemaet ikke oppdatert.
• Kontoret som skal behandle søknadene har ikke fått økt antall stillinger.
• Kommunene har ikke opplyst om politiattest-kravet i stillingsannonsene.
• Det er heller ikke nasjonale retningslinjer som sier hva kommunene skal gjøre dersom det foreligger en anmerkning på attesten.

Bør stå i utlysningsteksten

Det er den som søker stillingen som skal fremskaffe politiattesten, men den skal ikke legges ved søknaden. Det bør fremgå av utlysningsteksten at attesten skal fremlegges ved tilbud om stilling, får Sykepleien vite fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Vi sjekker noen tilfeldige stillingsannonser for kommunale sykepleiere, og finner ingen der det står at det må fremlegges politiattest før ansettelse.

Vi snakker med folk både i Tromsø, Bergen og Trondheim kommune, samt Sykehjemsetaten i Oslo, og får vite at de er glade for at loven har kommet. Men den er ennå såpass ny at de ikke har rukket å få noen rutiner på dette.

Flere har planer om å skrive det i utlysningstekstene etter hvert. Hos Sykehjemsetaten har de sendt ut informasjon om den nye loven i november, og oppdaterer i disse dager malen for utlysing av stillinger.

45 000 flere attester

I Vardø jobber 24 personer med å administrere ordningen med politiattester. I 2016 behandlet de totalt 355 000 søknader om politiattest, 220 000 var såkalte helse- og omsorgsattester for dem som jobber med barn og psykisk utviklingshemmede i spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Helse- og omsorgsdepartementet har stipulert at lovendringen kan gi en økning på 45 000 attester i året. Likevel har ikke kontoret i Vardø fått noe ekstra personell.

– Men prosessen rundt det har startet. Vi håper å få det på plass innen kort tid, sier Leif Sætrum, avdelingsleder ved Politiets enhet for vandelskontroll og politiattester i Vardø.

Han opplyser at arbeidsmengden foreløpig ikke har økt så mye.

– Tror du det vil gå greit å holde behandlingsfristen på to uker?

– Det er et krav som vi hele tiden har fokus på, repliserer Sætrum.

Ikke oppdatert skjema

På politiets nettsider hvor man kan søke elektronisk om politiattest hvis man har opprettet en digital nettpostkasse, går det greit å logge seg inn. Men når vi klikker på skjemaet for bekreftelse på formål med politiattest, som arbeidsgiver må fylle ut, og som må vedlegges søknaden, står det at man må krysse av om det skal jobbes med barn eller psykisk utviklingshemmede over 18 år. Ikke et ord om alle de andre pasientgruppene det kan gjelde, ifølge den nye loven. Det virker forvirrende.

– Når blir skjemaet oppdatert?

– Det vil bli oppdatert innen kort tid, svarer Sætre.

Sykepleien spør Politidirektoratet hvorfor politiet virker så lite forberedt. Direktoratet sender forespørselen videre til Sætre i Vardø.

– Det stemmer at loven ble vedtatt i juni, men den var gjennom flere prosesser på Stortinget og ble fastsatt ved Kongelig resolusjon 9. desember 2016, da gjeldende fra 1. januar 2017, sier han.

Kun for nyansatte

Den nye loven har ikke tilbakevirkende kraft, slik at det kun er ved nyansettelser at politiattest er et krav. Det er det ikke alle kommuner som har fått med seg.

– Utfordringen slik jeg ser det, er at flere kommuner har startet prosessen med at alle ansatte, også de som er ansatt før 1.1.2017, skal ha attest. Dette har de ikke hjemmel til, og det går noe tid til å saksbehandle disse, samt å ta kontakt med kommunene for ekstra informasjon, sier Sætrum.

Ingen felles rutiner ved anmerkning

Når Sykepleien spør de tre kommunene og Sykehjemsetaten i Oslo om hva som vil skje dersom det er en anmerkning på en attest, får vi vite at det ikke finnes nasjonale retningslinjer for det. Flere svarer at det ikke er utarbeidet rutiner på det ennå.

– Det vil vurderes i hvert enkelt tilfelle, og vi vil antakelig koble på vår jurist, sier Turid Hesjedal, personalrådgiver i byrådsavdeling for helse- og omsorg i Bergen.

– Det er vanskelig å gi et entydig svar. Det kommer an på forbrytelsen. Dersom det er en anmerkning som ikke omfattes av yrkesforbudet i lovverket, må kommunen vurdere hvilke følger dette skal få i hvert enkelt tilfelle, sier Ingelin Winters ved Sykehjemsetaten i Oslo.

– Vi vil antakelig tilpasse de rutinene vi allerede har for de helsepersonellgruppene som hittil har måttet levere politiattest, sier Annie Skoglund, etatsleder ved avdeling helse og omsorg i Tromsø kommune.

– Det vil være opp til enhetsleder å vurdere om personen er egnet til å tiltre stillingen eller oppdraget. Enhetslederen kan få hjelp fra våre eksperter i personaltjenesten for å diskutere vurderingen, sier Laura Steinsli, seniorrådgiver hos Rådmannens fagstab, Trondheim kommune.

NSF etterlyser nasjonale rutiner

Eli Gunhild By, leder av Sykepleierforbundet, sier forbundet er positive til det nye kravet om politiattest i kommunal helse og omsorgstjeneste.

– Men hva tenker du om at det ikke er nasjonale retningslinjer på hvordan anmerkningene skal vurderes? Da vil en person kunne få avslag et sted og tilbud om jobb et annet sted, basert på ulik vurdering av en eventuell anmerkning?

– Vi forutsetter at det utarbeides nasjonale rutiner slik at attestene bedømmes likt. En anmerkning skal ikke automatisk innebære yrkesforbud, men må vurderes, sier hun.

Helse- og omsorgsdepartementet har ikke svart Sykepleien på om det vil komme nasjonale retningslinjer for hvordan loven skal praktiseres med hensyn til attester hvor det foreligger anmerkninger.

Anmerkninger vil ikke ettersendes

Politiet vil ikke informere arbeidsgiver dersom en som har fått politiattest får en anmerkning seinere.

– Om en ansatt begår lovbrudd som vil komme på en politiattest etter at den er utstedt, vil ikke vi se dette før vedkommende eventuelt søker ny politiattest til en ny jobb, sier Leif Sætrum.

Men arbeidsgiver kan be om fornyet vandelskontroll om man har informasjon om at vedkommende har begått et lovbrudd. I de tilfellene må det ligge en politiattest i bunnen, og det er kun de samme paragrafene som ble sjekket ved tidligere attest, som vil sjekkes ut.

– I de tilfellene er det arbeidsgiver som sender forespørsel til oss. Vedkommende det gjelder vil få informasjon fra oss om at arbeidsgiver har bedt om det, og svar vil da sendes både til arbeidsgiver og vedkommende det gjelder, sier Sætrum.

 Ellers har politiet en generell rett og plikt til å informere arbeidsgiver i de tilfeller der det er saker som kan være til skade for de den ansatte skal ta vare på, eller der det kan være til skade for tilliten til arbeidsgiver.

– I disse tilfellene er det lokalt politi som har ansvaret for dette. De kjenner en eventuell sak best, vi har ikke den samme tilgang på informasjon som lokalt politi har, sier Sætrum.